Redigerer Euklids Elementer (avsnitt)

===Organisering===
''Elementer'' består av 13 bind eller bøker, i referanser ofte nummerert med romertall.

Bruken av grunnbegreper i læreverket er farget av vitenskapslæren til Aristoteles, som skilte skarpt mellom postulater og bruk av «allmenn innsikt» eller aksiomer.  
Aksiomer var betraktet som selvinnlysende utsagn, som alle ville være enig i, gyldig i alle vitenskaper.  Postulater kunne være mindre opplagte og gjorde ikke krav på allmen aksept, men ble tatt som forutsetning i en gitt undersøkelse eller i en gitt vitenskap.<ref name=CB116>[[#CB|C.B.Boyer: ''A history of mathematics'']] s.116</ref>  Bind I blir som oftest framstilt som å inneholde fem postulater og fem «allmenne innsikter».<ref>{{ Kilde bok |forfatter=Ottar Ytrehus |utgivelsesår=1976 |tittel=Matematikkens historie |utgivelsessted = Oslo |forlag=Skolesjefen i Oslo, Avdeling for pedagogisk utviklingsarbeid |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121406023 |side=129}}</ref><ref name=AHB69>[[#AHB|A. Holme: ''Geometry. Our cultural heritage.'']] s.69ff</ref><ref>{{kilde www| url=http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0086%3Abook%3D1%3Atype%3DPost%3Anumber%3D1 |tittel=Euclid, Elements |utgiver=Perseus Digital Library |besøksdato=2021-04-18}}</ref> De eldre kildene er imidlertid ikke konsistente om dette, og noen kilder grupperer alle ti sammen.  I dagens matematikk er det ikke vanlig å skille mellom «postulater» og «aksiomer».<ref name=CB116/>

Hoveddelen av verket består av setninger eller teoremer, med tilhørende bevis.  Gresk matematikk skilte mellom ''analyse'' og ''syntese'': I analyse blir et komplekst problem brutt ned til
kjente elementer, mens syntese går ut på å utlede nye resultater fra kjente og beviste setninger.  ''Elementer'' er helt og fullt gjennomført basert på syntese.<ref name=TH371>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.371</ref> Verket inkluderer figurer, men ellers er formen verbal, uten bruk av ligninger eller formler.