Redigerer Etruskere (avsnitt)

== Etruskisk liv og kultur ==
=== Språk ===
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskisk|Etruskisk språk]]''
[[Fil:Etruscan cippus warrior head.jpg|thumb|Hodet til en etruskisk kriger benyttet som en ''cippus'', gravmarkør, i necropolis (gravplass) [[Crocifisso del Tufo]] utenfor [[Orvieto]].]]
Kunnskap om etruskisk språk er fortsatt langt fra fullstendig. Det er enighet om at etruskerne ''ikke'' snakket et [[indoeuropeisk språk]]; det er konsensus for at etruskisk er beslektet kun med [[tyrsenske språk]], som heller ikke er direkte beslektet med noen annen kjent språkgruppe. Siden den [[Tyskland|tyske]] språkforskeren [[Helmut Rix]] ([[1998]]) er det gjennomgående akseptert at de tyrsenske språkgruppene [[raetisk]] og [[lemnisk]] var beslektet med etruskisk.<ref>[https://omniglot.com/writing/etruscan.htm Mulig beslektede språk]</ref>

=== Etymologi ===
Det navn som etruskerne selv benyttet om seg selv er ''rasenna''. Det var en avledning av ''rasna'' eller ''raśna''. Det eksisterer ingen [[etymologi]] for ''rasna''.

Etymologi for ''tusci'' er basert på en frase i den tredje (av syv) [[Iguvine-tavlene|Iguvine-tavler]] fra 200-tallet f.Kr. og som er en betydelig kilde for [[umbrisk]] språk.<ref>''Cui Bono? The Beneficiary Phrases of the Third Iguvine Table'' av Michael Weiss, og utgitt av Cornell University</ref> Frasen ''turskum ... nomen'', «det tuskiske navn», fra hvor roten ''*tursci'' kan bli rekonstruert.<ref>Carl Darling Buck (1904): ''A Grammar of Oscan and Umbian'', Boston: Gibb & Company, Introduction, tilgjengelig på nettet hos [http://www.forumromanum.org/latin/buck_1.html The Forumromanum.org].</ref> En [[metatese]] og [[epentese]] (innskudd av en lyd i et ord) produserer ''E-trus-ci''.<ref>Eric Partridge (1983): ''Origins'', New York: Greenwich House, under «tower».</ref> En hypotese er at ''*turs-'' sammen med [[latin]]ske ''turris'', «tårn», kommer fra [[gresk]]e τύρσις, «tårn». ''Tusci'' i flertall var derfor «folket som bygget tårn».<ref>Forfatterne Bonfante (2003), side 51.</ref> eller «tårnbyggerne»<ref>Partridge.</ref> Denne ærverdige etymologien er minst like gammel som [[Dionysios fra Halikarnassos]] som sa «Og der er ingen grunn til hvorfor grekerne ikke skulle ha kalt dem ved navn, både fra deres liv i tårn og fra navnet til en av deres herskere».<ref name=DHI30>Bok I, Seksjon 30.</ref>

Forfatterne Bonfante<ref>Bonfante 2002</ref> har spekulert i om etruskiske hus så ut som tårn for enkle latinere. Det er riktig at etruskere foretrakk å bygge byer på høyder forsterket med murer. På den annen side, om navnet i [[Tyrrenhavet]] kommer fra angripende sjøfolk eller av senere innvandrere (se nedenfor) kan det like gjerne være knyttet til navnet [[Troja]], i dette tilfellet byen med tårnene.
[[Fil:Terracotta_sarcophagus_in_shape_of_an_etruscan_woman.jpg|thumb|Etruskernes tro på etterlivet kommer til uttrykk i deres gravskulpturer.]]
=== Religion ===
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskisk mytologi]]''
Etruskerne fikk angivelig sin religion overlevert fra en [[ånd]] i et barns skikkelse, kalt [[Tages]], som steg opp av en plogfure. Etruskiske prestekonger, ''lucomones'', kom til i en fart og sørget for å skrive ned det ånden åpenbarte før den sank tilbake i plogfuren.<ref>[https://www.jstor.org/stable/1316578 Kristina P. Nielson: ''Tarchon Etruscus: Alter Aeneas]</ref> Disse «tagetiske bøker» - oppkalt etter ånden - kan være blant de «hedenske verker» som ble oppbevart i [[Apollon]]s tempel på [[Palatinhøyden]], og som [[Flavius Stilicho]] sørget for å brenne under keiser [[Honorius]].<ref>[http://www.ancient-wisdom.com/italyetruscans.htm Etruskerne i Romerriket]</ref> 

Etruskerne dyrket en rekke [[guddom]]mer av det lokale slaget: Catha og Usil, [[solen]]; Tivr, [[månen]]; [[Selvans]] var en skogsgud; [[Turan (guddom)|Turan]] var kjærlighetsgudinne; [[Laran]] var krigsgud; [[Leinth]], gudinne for døden; [[Maris]]; [[Thalna]]; [[Turms]]; og den øyensynlig populære [[Fufluns]] som knyttes til byen [[Populonia]], og kanskje også var ''populus Romanus'', en folkets gud.

Over disse mindre guddommene hersket høyere guder med paralleller i det indoeuropeiske trossystemet: Tin eller [[Tinia]] tilsvarte [[Jupiter]]; Uni, hans hustru, tilsvarte [[Juno]]; Cel tilsvarte [[Ceres (gudinne)|Ceres]]. I tillegg ble greske guder tatt inn i det etruskiske systemet: [[Artume]] ([[Artemis]]), Menrva ([[Minerva]]) og Pacha ([[Dionysos|Bacchus]]). [[Homer]]s [[helt]]er opptrer i stor utstrekning i etruskiske kunstmotiver.
[[Fil:Populonia Necropoli di San Cerbone Tumulus.jpg|thumb|Levningene av en etruskisk gravlund i San Cerbone, Toscana.]]

=== Arkitektur ===
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskisk arkitektur]]''
Etruskerne påvirket [[romersk arkitektur|romersk]] og italiensk arkitektur, som videreformidlet den etruskiske arven til hele den vestlige sivilisasjon. Romerriket videreførte etruskernes arkitektoniske prinsipper som muligens ikke hadde annet opphav enn etruskerne, men fra dem inngikk i den romerske sivilisasjon.

En del forskere ser også på [[Urartu|urartisk]] kunst, arkitektur, språk og generelle kulturspor i det østlige [[Anatolia]] som beslektet med etruskernes kultur på Appenninerhalvøya.<ref>Kurkjian, Vahan M.: ''A History of Armenia''. S.19</ref>

=== Kunst ===
* ''Se hovedartikkel, [[Etruskisk kunst]]''
[[Fil:Etruscan chariot wheel - detail of the front of the chariot.jpg|thumb|Detaljer fra fronten av en etruskisk stridsvogn.]]
Etruskisk kunst var [[Figurativ kunst|figurativ]] og spesielt framtredende er figurative og dekorerte [[skulptur]]er i [[terrakotta]] og bronse, men framfor alt liggende skikkelser i naturlig størrelse på [[sarkofag]]er eller i templer, og støpt i [[bronse]]. [[fresko|Veggmalerier]] (gravfreskoer) var en dyrket kunstart, men også metallarbeid som graverte bronsespeil. Gravfunn viser at de til fulle behersket både bronsestøpning, samt gull- og sølvsmedkunst. Dekoren var dels relieff, dels risset – og noe av gullet er trukket til tråder som var flettet, en type [[filigran]].

Romernes erobring av Veji i 396 f.Kr. innvarslet etruskernes undergang, og gravkamrenes hittil livsglade gjestebudsscener ble utover 300-tallet f.Kr. avløst av bilder av underjordiske [[demon]]er og ødeleggelser.<ref>''Menneskets saga'' (s. 109), [[Det Beste]]s forlag, 1974, ISBN 82-7010-027-7</ref>

=== Litteratur ===
Med unntak av ''[[Liber Linteus]]'' er bare inskripsjoner bevart av etruskisk opprinnelse. Inskripsjonene er hovedsakelig gravtekster, i en skrift beslektet med det primitive greske [[Arkaiske greske alfabeter|euboianske alfabetet]].<ref>[http://www.omniglot.com/writing/etruscan.htm  ''Etruscan alphabet'', med ytterligere lenker]</ref> Etruskisk litteratur, som eksistensen av religiøs og historisk litteratur og drama, er bevitnet kun i referanser hos senere romerske forfattere.
[[Fil:Schriftzug Etruskisch rtl.svg|left|thumb|Etruskisk skrift ble lest fra høyre og mot venstre.]]
''Liber Linteus'' med {{formatnum:1330}} ord er den ''eneste'' bevarte lengre [[tekst]], skrevet på [[lin]] som tilfeldigvis er bevart fordi [[klede]]t ble benyttet som svøp rundt en [[mumie]] i [[Ptolemeerdynastiet]]s Egypt. Mumien og manuskriptet blir i dag oppbevart i et nedfryst rom i [[Zagreb]]s arkeologiske museum, [[Serbia]]. Det [[tysk]]e navnet for Zagreb er ''Agram'', derav også bokens mer sjeldne navn ''Liber Agramensis'' (''Agramboken''). Teksten er for det meste uoversatt fordi vi mangler kunnskap om [[etruskisk språk]], skjønt de ord som kan forstås, tyder på at det er en rituell [[kalender]].

=== Teater ===
[[Drama]] og [[teater]] er det kun latinske referanser som er igjen for dette området av etruskisk kultur. Et ord som kanskje er symbolsk for etruskisk teater er φersu ([[latin]] ''persona'', [[norsk]] person, individ eller skikkelse i litterært verk). Dette ordet, blant andre, har blitt videreført i latin.

=== Musikk ===
De instrumenter som kan bli sett i etruskiske freskoer og basrelieffer ([[relieff]] hvor figurene er svakt opphøyde) er hovedsakelig ulike typer av [[fløyte]]r, som det antikke treblåseinstrumentet [[Aulos|plagiaulos]], tilsvarende fløytene til [[Pan (mytologi)|Pan]] eller [[Syrinx]], [[alabast]]fløyte og den berømte [[dobbeltfløyte]], akkompagnert av perkusjonsinstrumenter som tintinnabulum, [[pauke]] og [[crotaler]] (antikke cymbaler) og senere av strengeinstrumenter som [[lyre]] og [[kithara]].