Redigerer Etiopisk ulv (avsnitt)

== Atferd ==
Etiopisk ulv lever i atskilte bindekraftige sosiale, [[klan]]lignende flokker, som ledes av et [[alfapar]] og i fellesskap deler og forsvarer et eksklusivt territorium (''[[revir]]''). Alfaparet knytter som regel livslange forhold og er normalt de eneste som parer seg. Om lederhannen utfordres og taper, vil derfor også flokken få en ny ledertispe.

Store flokker kan telle opp mot 20 dyr i et ideelt habitat, men 3-8 er mest typisk. Tidlig om morgenen samler flokken seg til et slags sosialt morgenrituale, der dyra hilser og steller med hverandre. Dette styrker båndene innad i flokken. Deretter patruljerer flokken reviret og markerer grensene, hvoretter de skiller lag for å jakte individuelt eller av og til parvis.

Territoriet markeres med duftmarkeringer, kloremerker og høylytt vokalisering. Det forsvares aktivt mot inntrengning fra andre flokker. Arten er dagaktiv og jakter stort sett bare om dagen, da primærbyttet også er mest aktivt. Dyra sover som regel i åpent lende om natten, alene eller i grupper. De ligger sammenkrøllet med snuten dekket av halen, gjerne flere tett sammen, for å holde på varmen.

=== Reproduksjon ===
[[Paringstid]]en er normalt mellom [[august]] og [[november]], og valpene fødes som regel mellom [[oktober]] og [[desember]]. Dette kan variere, for det kan se ut til at ulvene tilpasser dette noe i forhold til tilgangen på byttedyr. Drektighetstiden er normalt 60–62 dager. De fire første ukene får valpene kun melk. Bare diende tisper med valper bruker hi, typisk til valpene er cirka tre uker gamle. Foreldrene kan forøvrig mate avkommet i opp mot 12 måneder. Også andre medlemmer av flokken bidrar med mat til valpene. Begge kjønn blir kjønnsmodne på andre året og regnes som voksne fra de er to år gamle. 

Flokken består av avlsparet og deres avkom gjennom 1-3 år. Kjønnsmodne hunner jages først fra flokken og må søke etter en ny [[flokk]] som vil akseptere dem. Hannene får gjerne bli til de blir noe eldre, gjerne opp mot 3 år gamle. Unge kjønnsmodne tisper fra andre flokker kan tas opp i flokken.

=== Jakt- og diettvaner ===
[[Fil:Tachyoryctes macrocephalus.png|miniatyr|[[Kjemperotrotte]] <br />(''Tachyoryctes macrocephalus'')]]
[[Fil:Lepus starcki 165504490.jpg|miniatyr|[[Etiopisk fjellhare]] <br />(''Lepus starcki'')]]
Etiopisk ulv jakter normalt solitært<ref name="Sillero" /><ref name="Macdonald"/> eller unntaksvis i smågrupper. Byttet er stort sett lokalt [[småvilt]]. Det er kjent at arten kan nedlegge større byttedyr, men det er svært uvanlig.

Under jakten på byttedyr smyger ulven seg fram langs bakken, til den er nær nok til å kunne slå til gjennom et siste byks. Om den ikke lykkes i første forsøk kan den bli stående å vente ved gjemmestedet til byttet, mens den lytter etter bevegelser, for så å slå til om byttet duker opp i åpningen. Arten er også kjent for å kunne grave seg inn til byttet, som gjerne gjemmer seg i små huler i bakken.

Den etiopiske ulven jakter nesten utelukkende små dagaktive [[pattedyr]], primært [[kjemperotrotte]] (''Tachyoryctes macrocephalus''), sekundært [[grasrotter]] (''Arvicanthis blicki'' og ''Lophuromys melanonyx'') og i en viss utstrekning også [[etiopisk fjellhare]] (''Lepus starki'').<ref name="Ginsberg"/> Ei kjemperotrotte veier cirka 0,3–1,2 kg (typisk 0,6–0,9 kg). Forskere antyder at arten også tidvis jakter [[etiopisk klippegrevling]] (''Procavia capensis habessinica''), spesielt i tider med liten tilgang på primærføden.<ref name="BMNP2007Vol2" /> Likeledes kan ulvene nedlegge nyfødte kalver av [[fjellnyala]] (''Tragelaphus buxtoni'').<ref name="Tallents2007"/> Når ulven jakter etiopisk fjellhare må den i større grad utnytte egne sprintferdigheter. Hvor hurtig ulven er vet man ikke, men den er altså hurtig nok til å fange den meget hurtige fjellharen.