Redigerer Et dukkehjem (avsnitt)

== Alternative versjoner ==
Den tyske urpremieren fant sted i [[Flensburg]] 6. februar 1880 med alternativ slutt der Nora blir med Torvald, men må be om unnskyldning for sin oppførsel. Forestillingen fikk gode anmeldelser. I tyske storbyer ble stykket spilt med den kjente tyske skuespillerinnen [[Hedwig Niemann-Raabe]] som Nora. Hun var blant de som presset igjennom den alternative slutten, med den begrunnelsen at hun ikke selv kunne reist fra barna sine på en slik måte.<ref>«Ibsen's emendation was written to satisfy Hedwig Niemann-Raabe, a prominent actress in the German theater, who wanted to play Nora but refused to perform the ending as first written, claiming she would never leave her children in such a manner,» hentet fra: http://muse.jhu.edu/journals/the/summary/v034/34.3weckwerth.html</ref> Oppsetningen ble spilt i [[Hamburg]], [[Hannover]] og [[Berlin]], men uten suksess. Ved [[Residenztheater]] i Berlin kom det til åpne protester mot [[forvrenging]]en av stykket. Teatertroppen ga etter for presset og besluttet å spille stykket med den opprinnelige slutten, slik at Nora faktisk går.<ref>Sitert fra: http://ibsen.nb.no/id/11111795.0</ref>
[[Fil:Betty_Hennings_Nora_1.jpg|thumb|Den danske skuespillerinnen Betty Hennings<ref>https://snl.no/Betty_Hennings</ref> som Nora.]]
Skuespillets to versjoner ble oppført side om side ved flere teatre i Europa og USA. Omkring ti år efter de første oppførelsene ble Ibsen bedt om å godkjenne en italiensk versjon av den alternative slutten. Denne gangen nektet han, og skrev: «''Jeg kan næsten sige, at netop for slutningsscenens skyld er det hele stykke skrevet.''» Går vi til manuskriptmaterialet til ''Et dukkehjem'', finner vi enda en versjon. I et tidlig utkast til stykket heter det at det er mennenes lover som gjelder i samfunnet. Den kvinnelige hovedpersonen har en annen oppfatning av rett og galt, og det antydes at hun til sist velger å ta livet sitt.<ref>Sitert fra: http://digitaltfortalt.no/things/tre-versjoner-av-et-dukkehjem/H-DF/DF.2851</ref>

Ibsens oldebarn, skuespilleren [[Joen Bille]], fortalte til [[Johannes Møllehave]]s kone at Ibsen i den første versjonen av stykket faktisk lot Nora bli hos Helmer,<ref>«Hun kunne ikke acceptere slutningen! For i den oprindelige slutning havde Ibsen ladet Nora blive! Gudskelov for Suzannah, der tvang Ibsen til at sende Nora ud på gaden!» Sitert fra: [http://www.litteratursiden.dk/anmeldelser/villa-ibsen-min-mormors-hus-af-joen-bille] {{Wayback|url=http://www.litteratursiden.dk/anmeldelser/villa-ibsen-min-mormors-hus-af-joen-bille |date=20150724162719 }}</ref> etter at Helmer hadde trukket henne inn på barneværelset og vist henne de sovende barna. Ibsens kone Suzannah var imidlertid helt uenig i at dette skulle holde Nora tilbake i et så sørgelig ekteskap. «''Nora går!''» ropte hun. «''Nora blir!''» skal Ibsen have ropt, og slik skal det ha fortsatt i to uker, til Suzannah ropte: «''Enten går Nora, eller så går JEG!''» Og da lot Ibsen Nora gå.<ref>[[Johannes Møllehave]]: ''Replikker og pointer'' (s. 95), forlaget Lindhardt og Ringhof, København 1984, ISBN 87-7560-679-8</ref>