Redigerer Esten Larsen (avsnitt)

== Kvensk og samisk opphav ==
Esten Larsen var [[kvensk]], [[Samiske språk|samisk]] og norsk, født og oppvokst i Leirbukt, Keväsija i [[Nordreisa]], [[Ráissa suohkan]], Raisin komuuni i Nord-Troms, [[Troms og Finnmark]]. I 1940 hadde han allerede bak seg et langt yrkesliv som fisker, hvalfanger og fangstmann langs norskekysten fra Finnmark i nord, til Stad i sør, fra fiske i Nordishavet og ved Grønland. I 1920 kom han til [[Frøya (kommune)|Frøya]], han giftet seg og bosatte seg på gården Stølan på Inntian og fikk fem barn. Larsen var sønn av [[Kvensk|kvenske]] Lars Johannesen (24.06.1844 - 25.12.1920) fra Leirbukt, Keväsija og Mette Estensdatter (24.02.1849-12.05.1895) fra [[Ålvundeid kirke|Ålvundeid]], Møre og Romsdal. Som alle kvener og samer i Norge, ble Lars Johannesen og hans familie utsatt for den norske stats [[fornorskingspolitikk]]. Denne politikken tvang samer og kvener til å oppgi sitt morsmål og til å ta i bruk nye norske navn.<ref name=":1" />Lars Johannesens kvenske navn Kevä-Lasse ble brukt i dagligtale. Runekallen Kevä-Lasse<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Kvenske personnavn i Nordreisa|etternavn=Imerslund|fornavn=Bente|utgiver=Nordreisa kommune|år=2008}}</ref> har skogsvannet Lassenjärvi (kvensk stedsnavn)<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/8043|tittel=Kvenske stedsnavn|besøksdato=2022-12-27|forlag=Databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus. Kvensk stedsnavntjeneste er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet.}}</ref> og vollen Larsvollen, Lassinkenttä (kvensk stedsnavn)<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/1438|tittel=Kvenske stedsnavn|forfattere=Kvensk stedsnavntjeneste. Språkrådet|forlag=Denne databasen redigeres og oppdateres av Kvensk stedsnavntjeneste – Paikannimipalvelus. Kvensk stedsnavntjeneste er en del av stedsnavntjenesten i Språkrådet.}}</ref>, Lássegieddi (nord-samisk stedsnavn) på [[Storslett]] i [[Nordreisa]], oppkalt etter seg.