Redigerer
Ernie O’Malley
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Livet etter krigene == Innen O'Malley hadde kommet seg etter skuddskadene var borgerkrigen over, og han ble overført til [[Mountjoy fengsel]]. Han [[sultestreik]]et der i 41 dager i protest mot at IRA-medlemmer fortsatt var internert etter at krigen var over. Mens denne sultestreiken pågikk ble han valgt inn i [[Dáil Éireann]] for [[Sinn Féin]] i valgkretsen North Dublin. O'Malley var en av de siste republikanske fangene som ble løslatt etter borgerkrigen. Han prøvde å fullføre sine medisinstudier i 1926, men ble aldri lege. Etter dette forlot han Irland i noen år, og reiste rundt på det europeiske kontinentet, i [[Mexico]], [[USA]] og andre steder. I 1928 reiste han rundt i USA på vegne av [[Éamon de Valera]], og samlet inn penger til etableringen av en ny republikansk avis, ''[[Irish Press]]''. [[Fianna Fáil]]-regjeringen innvilget etter dette pensjon som veteran fra uavhengighetskrigen. I 1930-årene giftet han seg med den amerikanske kvinnen Helen Hooker. De fikk tre barn, og bodde dels i Dublin og dels i [[Burrishoole]]. De var interessert i kunst og kultur; hun drev med skulptur og teater, mens han skrev. Forholdet kom etterhvert på galt spor, og de ble skilt. Hooker «kidnappet» da to av barna og tok dem med til USA. Det tredje barne, en av de to sønnene, ble igjen hos faren, og ble sendt til kostskole i [[England]]. Til tross for sitt republikanske standpunkt var O'Malley en stor beundrer av det britiske privatskolesystemet. På grunn av sårene fra krigsdagene slet O'Malley mye med helsen. Han var allikevel svært aktiv, og var blant annet venn av regissøren [[John Ford]] og skuespilleren [[John Wayne]], som han veiledet under innspillingen av ''[[The Quiet Man]]''. Han involverte seg i liten grad i politikk etter borgerkrigen. Hans standpunkt var noe vagt, utover at han var fast bestemt på at Irland måtte bli en selvstendig stat. Etter sin død i 1957 ble det arrangert en statsbegravelse for ham, på grunn av innsatsen i uavhengighetskrigen. Familien donerte en statue av [[Manannan mac Lir]] i Castlebar til minne om ham.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon