Redigerer
Erik XIV av Sverige
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Mistenksomhet og ekteskapsplaner == {{Utdypende artikkel|Sturemordene}} [[Fil:Erik XIV, King of Sweden (Georg von Rosen) - Nationalmuseum - 18157.tif|thumb|Erik XIV og Karin Månsdotter. Historiemaleri utført av [[Georg von Rosen]] i 1871, som også viser [[Jöran Persson]]. Karin Månsdatter og barna fulgte den styrtede kongen når han ble flyttet rundt som fange på forskjellige slott. Først i 1573 ble de adskilt etter ordre fra Johan III. De neste fire årene tilbrakte hun som fange på Åbo slott.]] [[Fil:Faksimil av en pennteckning av Erik XIV, 1, Nordisk familjebok.png|thumb|Faksimile av en pennetegning utført av Erik XIV i fangenskap.]] [[Fil:Catherine of Sweden (1568) by Eric XIV of Sweden c 1575.jpg|miniatyr|left|Dronning Katarina av Sverige tegnet av Erik.]] Eriks fremferd overfor Johan ble skjebnesvangert. Erik mistenkte at han hadde pådratt seg høyadelens misnøye. Hans uro viste seg i hans oppførsel mot [[Nils Sture]]. Sture hadde deltatt i et mislykket forsøk på å innta [[Bohus fästning]], ble tiltalt for høyforræderi og dømt til døden av [[Höga nämnden]]. Höga nämnden var en overdomstol som Erik hadde opprettet i 1561 nærmest som en forvaltningsdomstol, men som gikk over til å bli et middel til forfølelse med Jöran Persson som anklager. Nils Sture ble imidlertid benådet. Kort tid etter ble han sendt som Eriks ambassadør på frierferd til [[Lorraine]]. Erik hadde sendt forslag om giftermål til dronning [[Elisabeth I av England|Elisabeth]] i England uten å lykkes. Han vendte deretter blikket mot [[Maria Stuart]]. Hans forslag til henne ble fremmet av [[Per Brahe den eldre]] og [[Charles de Mornay]] i begynnelsen av 1562, men da det ikke var noen fremgang å spore åpnet Erik forhandlinger med prinsesse [[Christina av Hessen-Kassel (Holsten-Gottorp)|Christina av Hessen]]. Disse forhandlingene ble brutt da et av Eriks brev til Elisabeth kom for en dag og han vendte seg da som frier hos prinsesse [[Renata av Lothringen]], en datterdatter av [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]]. === Psyken forverres === Behandlingen av Nils Sture var en ren provokasjon mot aristokratiet. Erik ble grepet av frykt for arveriket og hvordan det skulle gå med det. Jöran Persson tok på seg å samle bevis på en adelssammensvergelse som skulle gå ut på at at man ville styrte Erik som hevn for behandlingen av Sture. I mai 1567 ble flere stormenn anklaget, blant dem Nils Stures far, greve [[Svante Sture d.y.]], en mann som var trofast mot [[Huset Vasa]]. De anklagede ble satt i fengsel i [[Uppsala]] hvor en riksdag ble samlet for å domfelle dem. Den 16. mai kom Erik, i tydelig forvirret tilstand, til Uppsala. Nils Stures uanmeldte ankomst den 21. mai med det som trolig var en negativ beskjed vedrørende frieriet til Renata av Lothringen – hennes giftemål med [[Vilhelm V av Bayern]] ble kunngjort to uker senere<ref>Larsson, Lars-Olof: Arvet efter Gustav Vasa, Prisma, Stockholm 2005, ISBN 91-518-4773-6</ref> – øket forvirringen hans. Den 22. mai skrev han et forsonlig brev til greve Svante Sture og besøkte han i fengselet 24. mai og ba da om tilgivelse for sine handlinger. Da han muligens ikke var overbevist om at den tilgivelsen han fikk var oppriktig, mistet han besinnelsen og angrep Nils Sture som også var til stede, stakk han først med en dolk og deretter med spydet og lot sine menn fullbyrde mordet. Erik flyktet deretter ut av byen og ga ordre om at de øvrige fangene skulle drepes. Hans tidligere lærer Beurraeus løp etter kongen for å roe ham ned, også han ble hugget ned på ordre fra kongen. Den 27. mai ble Erik påtruffet i Odensala, forkledd og fortsatt forvirret. Han ble etter hvert roligere og ba Gud og mennesker om tilgivelse. Han søkte forsoning med de dreptes slektninger og Sveriges øvrige adel. Høsten 1567 fikk han dømt Jöran Persson til døden, men dommen ble ikke iverksatt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon