Redigerer Erik Klipping (avsnitt)

== Mord og justismord ==
I løpet av en jakttur den [[22. november]] [[1286]] (St. Cecilias natt) søkte kong Erik og hans følge ly i en [[låve]] i [[landsby]]en Finderup (201 innbyggere i 2011) i [[Midtjylland]]. Han ble myrdet av ukjente gjerningsmenn ved [[Finderup Lade]] (''lade'' = [[låve]]). Mordet skapte stor uro i Danmark, som i det siste århundret hadde opplevd flere kongemord. Ryktene gikk, og det ble sagt at flere av kongens mest betrodde menn hadde vært involvert. Morderne skulle ha kommet til åstedet forkledd som [[munk]]er og drept kongen før de satte låven i brann og red vekk.

En teori er at det var hertug Valdemar av Slesvig (bror av hertug Erik av Slesvig) som sto bak mordet. Med Erik Klipping ryddet av veien, kunne Klippings tolv år gamle sønn [[Erik Menved]], som allerede i [[1276]] var blitt hyllet som konge, umiddelbart komme på tronen. Mordet fikk stor oppmerksomhet i de fleste nordiske og nordtyske [[annal]]er og [[krønike]]r. Eldst av disse er [[annal|årbøkene]] fra [[Ryd kloster]] og årbøkene fra [[erkebispedømmet Lund]]. I sistnevnte heter det at «kong Erik ble St. Cecilie natt drept på sitt leie av sine egne menn». Årboken for Ryd kloster skriver det samme, men tilføyer at kongen ble drept av «56 knivstikk». Senere overleveringer ble gradvis mer detaljerte, og en årbok fra [[Lübeck]] fra tidlig på [[1300-tallet]] hevder at Erik Klipping ble drept av sine menn «for sin ukyskhets skyld».<ref>Fagerland, Tor Einar: [http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:125880/FULLTEXT01 ''Krigføring og politisk kultur i nordisk middelalder''. De mellomnordiske konfliktene 1286-1319 i et europeisk perspektiv] {{Wayback|url=http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2%3A125880/FULLTEXT01 |date=20160304193104 }}. ''Dr. art avhandling''. Institutt for historie og klassisk fag, NTNU. September 2005. Side 10</ref> 

Det som synes klart er at [[dynasti]]ets motstandere fikk «en gyllen mulighet til å fremtvinge et regimeskifte».<ref>Fagerland, Tor Einar: ''Krigføring og politisk kultur i nordisk middelalder''. 2005</ref> Etter drapet overtok enkedronning [[Agnes av Brandenburg]] raskt styringen som [[formynder]] for sin tolv år gamle sønn Erik Menved. De mest betrodde menn fra tiden under kong Erik Klipping ble raskt fjernet, og nye utnevnt. Blant annet fikk nettopp hertug Valdemar av Slesvig en sentral posisjon. Ved danehoffet i Nyborg stod også den mektige grev Jakob av Nord-[[Halland]] og flere andre stormenn fra kongens nærmeste krets på tiltalebenken. Det er uklart om de faktisk hadde noe med drapet å gjøre. 

«''Trofaste dansker, hevn eders konge. Hjelp oss med å straffe dette mord. Meld morderne, og anklag dem på liv og død''», skrev den mest samtidige kilden til drapet som finnes, den tyske [[minnesanger]]en [[Meister Rumelant|mester Rumelant]],<ref>[https://www.academia.edu/36585692/Kongemordet_i_Finderup_Lade «Rumelant» i Troels Brandt: ''Kongemordet i Finderup lade]</ref> i en sang han diktet på enkedronningens bestilling. Ni menn ble stevnet for retten ved danehoffet i [[Nyborg]] i [[pinse]]n 1287. Den mest fremtredende var kongens egen [[marskalk|marsk]], Stig Andersen [[Hvide-slekten|Hvide]]. Marsk Stig slo seg på [[pirat]]virksomhet og [[pengefalsk|forfalskning av mynter]]<ref>[https://historienet.no/samfunn/middelalderen/kongemorder-forte-krig-med-falske-mynter Troels Ussing & Andreas Abildgaard: «Kongemorderen førte krig med falske mynter», ''Historie'' 26.januar 2022]</ref> fra [[Hjelm (øy)|Hjelm]]. Drapet som hadde vært politisk motivert, ble av [[folkevise]]r og 1800-talls forfattere som [[B.S. Ingemann]] og [[Adam Oehlenschläger]] utlagt som marsk Stigs [[hevn]] fordi kongen skulle ha antastet marskens kone, noe som er uten historisk grunnlag.<ref>«Erik 5. Glipping» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. september 2022 fra [https://snl.no/Erik_5._Glipping]</ref>

De dømte fikk ved domsavsigelsen ingen mulighet til å sverge seg fri, slik de ifølge loven skulle hatt anledning til. På dette grunnlaget nektet både den [[Norge|norske]] kongen [[Eirik II Magnusson]] og [[erkebispedømmet Lund|erkebiskopen i Lund]], Jens Grand,<ref>[https://runeberg.org/dbl/6/0188.html «Erkebiskop Jens Grand»]</ref> å anse dommen som rettskraftig. Historikeren Erik Arup påpekte i sin ''Danmarks Historie'' fra 1932 at marsk Stig ikke hadde fordel av kong Eriks død. Dette førte til en omvurdering av hendelsen, og det ble alminnelig antatt at marsk Stig og de andre kongemotstanderne var blitt utsatt for et [[justismord]] da de ble dømt til [[fredløshet]] og tap av gods ved danehoffet.<ref>Arup, Erik: ''Danmarks historie: Anden bog: Stænderne i herrevælde 1282-1664'', København 1932:25-30</ref> 

Jakob av Halland slo seg ned i en [[borg]] ved [[Hunehals]]. Kongens [[væpner]] Rane Jonsen ble i folkevisene skildret som en forræder mot kong Erik, han «verget sin herre som en skalk». Han hadde eid en del jord på [[Djursland]] han ble fradømt<ref>[https://books.google.no/books?id=5P8kDgAAQBAJ&pg=PT56&lpg=PT56&dq=rane+jonsen+v%C3%A6rged+som+skalk&source=bl&ots=nXdPKZDo7J&sig=ACfU3U2ugVeFk-yZ9QYaLgayPzj0uUYR-g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwizzre1tPP5AhU6SfEDHblsBJEQ6AF6BAglEAM#v=onepage&q=rane%20jonsen%20v%C3%A6rged%20som%20skalk&f=false Henning Dehn-Nielsen og Palle Lauring: ''Historiske steder i Danmark]</ref> da han ble dømt fredløs. Jonsen flyktet til Norge og deltok derfra i herjingstokter mot Danmark. I 1294 ble han fanget i Niels Broks gård i [[Roskilde]], henrettet og lagt på [[steile og hjul]] ved Roskilde.<ref>Poulsen, Bjørn: «Rane Jonsen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 1. september 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Rane_Jonsen]</ref>