Redigerer Erik Heinrichs (avsnitt)

=== Senere liv ===
Henrichs kom tilbake i offentlig tjeneste i vinteren 1948, da han skrev flere memorandum for president [[Juho Kusti Paasikivi]] om den militære avtalen mellom Finland og Sovjetunionen. Heinrichs ble utnevnt som en av de militære ekspertene som var en del av delegasjonen som reiste til [[Moskva]] den 30. mars 1948 for å undertegne en ''felles vennskaps-, samarbeids- og assistansepakt.'' Heinrichs ekspertise ble anerkjent, og president Paasikivi søkte råd hos ham ved flere anledninger i årene 1948-51. Han ble nominert til posten som hærens øverstkommanderende etter general Aarne Sihvo.

I stedet tok han posten som sosial- og personalsjef for Finlands bank. Han gikk av i februar 1952 og viet sitt liv til å skrive. Han var en av forfatterne bak Mannerheims memoarer, hvor han hjalp med seksjonene om borgerkrigen, 1930-tallet og fortsettelseskrigen. Heinrichs skrev videre om Mannerheim i sitt todelte verk ''Mannerheimgestalten'' på slutten av 1950-tallet. Heinrichs hadde allerede utgitt verkene ''Kring Östersjön'' (1918) og ''Hotel St. Petersburg'' (1919) som ung, og returnerte til litteraturen umiddelbart etter krigen med boken ''Kleber i Egypten'' (1946) som omhandlet [[Napoleon]]s felttog i [[Egypt]] mellom 1798 og 1801. I boken ''Vid Atlantkusten i de hundra dagarnas spår'' (1957) skrev han om Napoleonskrigens siste dager. Hans verker ble anerkjent, og han fikk et æresdoktorgrad ved [[Helsingfors universitet]]s fakultet for kunst og vitenskap i mai 1957. 

General av infanteriet Axel Erik Heinrichs døde i Helsingfors i 1965.