Redigerer Erik Eiegod (avsnitt)

== Erkebispedømme ==
Erik Eiegod gjenopptok de tidligere kongers arbeid for å løsrive den danske kirke fra erkebispedømmet [[Hamburg-Bremen]]. Erkebiskop Liemar av [[Hamburg]] var i konflikt med paven etter at han i 1080 deltok i kirkemøtet i [[Brixen]] som fordømte pave [[Gregor VII]].<ref>H.E.J. Cowdrey: ''Pope Gregory VII, 1073–85'' (s. 201) Clarendon Press</ref> I 1103 ble [[Asser]] som Oluf Hunger hadde utnevnt til [[biskop]] i Lund, [[Norden]]s første [[erkebiskop]].<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/knut «Den hellige Knut av Danmark (~1043-1086)», ''katolsk.no'']</ref> Når kong Erik ikke levnes mye ære i ''[[Roskildekrøniken]]'' fra 1130-tallet, kan det skyldes at [[Roskilde]]-kapitlet var skuffet over at erkesetet ble lagt til Lund.<ref name="PajungSt4f2" />

I 1098 dro Erik Eiegod til [[Roma]] og møtte pave [[Urban II]]. Sammen reiste de til [[Bari]], der de også møtte [[Anselm av Canterbury]].<ref name="ErikEieg00d" /> I Italia grunnla kong Erik et [[herberge]] for [[pilegrim]]er i [[Piacenza]], og stiftet i [[Lucca]] et [[legat]] som sikret alle nordboer gratis vin når de passerte byen på valfart. Disse institusjonene var i virksomhet iallfall 50 år etter Eriks død.<ref name="ErikEieg64b" />

Erik Eiegod fremla sine to ønsker for paven, opprettelsen av et dansk [[erkebispedømme]] og helgenkåring av halvbroren Knut. Etter lengre forhandlinger gikk [[Paschalis II]] med på å helgenkåre kong Knut, og [[relikvie]]ne hans ble skrinlagt i [[Sankt Knuds kirke (Odense)|Sankt Knuds kirke]] under en stor fest i Odense 19. april 1100. Kong Erik inviterte engelske [[benediktinerordenen|benediktinermunker]] fra Evesham-klosteret i [[Worcestershire]] til å stå for helgendyrkelsen.<ref name="PajungSt4f2" />