Redigerer Erich Ludendorff (avsnitt)

== Esoterisk tenkning ==
I 1910 giftet Ludendorff seg med Margarethe Schmidt (1875–1936).<ref>https://www.dhm.de/lemo/biografie/erich-ludendorff</ref> I 1926 skilte han seg fra Margarethe for å gifte seg med [[Mathilde von Kremnitz]] (1877–1966), en lege med spesialisering innenfor [[psykiatri]]. Hun hadde tidlig interessert seg for kvinnebevegelsen, men kombinerte snart [[feminisme]] med ''völkische'' og [[nyhedensk]]e tanker. I 1917 utga hun første gang ''Das Weib und seine Bestimmung'' (= Kvinnen og hennes bestemmelse), senere utgitt i mer ideologisk tilspisset versjon, bygget på idealbildet av «den urgermanske høyaktelse av kvinnen», der kvinnen hadde en religiøs betydning som jødene etter von Kremnitz' oppfatning fratok henne ved en [[Skapelsesmyte|skapelsesmytologisk]] kjøndsordning som satte kvinnen nederst. Fru Ludendorff ønsket kvinnens opprinnelige stilling gjenopprettet, slik den beskrives i [[Tacitus]]' ''[[Germania (Tacitus)|Tacitus]]''. Også [[Snorre]]s beskrivelse av [[norne]]r og [[volve]]r i ''[[Edda]]'' styrket hennes oppfatning av dette. I 1934 utga hun og Walter Löhde (1890–1965) [[pamflett]]en ''Christliche Grausamkeit an deutschen Frauen'' (= Kristen grusomhet mot tyske kvinner), et sterkt [[antisemittisk]] [[propaganda]]skrift med en helt urimelig påstand om at [[kristendommen]] under [[jødisk]] påvirkning hadde ni millioner «[[heks]]ers» liv på samvittigheten. Dette tallet er tatt ut av luften og savner ethvert grunnlag.<ref>[http://www.hexenprozesse-kurmainz.de/rezeption/historiographie/19-jahrhundert/aufsatz-rezeption-der-hexenverfolgung-1920jh.html Sebastian Hackel: ''Zwischen "weisen Frauen" und Antisemitismus'' (= Mellom «kloke koner» og antisemittisme)]</ref>

Mathilde Ludendorffs tenkning var styrt av [[esoterikk|esoteriske]] og antisemittiske [[konspirasjonsteori]]er, men generalen ble sterkt påvirket av sin kone, som i boken ''Triumph des Unsterblichkeitswillens'' hevdet at alle av [[germanere|germansk]] rase har mulighet for «selv[[frelse]]». Hun benektet en personlig gud, men mente det fantes en guddomskraft som først når frem til selvbevissthet i nordiske mennesker. Fru Ludendorff inndelte menneskeheten i lys- og skyggeraser, hvor særlig jødene er onde og hele tiden prøver å holde den germanske lysrasen nede i uvitenhet. [[Kristendommen]] anses som et bevisst jødisk forsøk på å hindre germanernes selvforståelse.<ref>Emberland, Terje: ''Religion og rase'' (s. 46), Humanistforlaget, Oslo 2003, ISBN 978-82-9042553-6</ref> Ekteparet ville grunnlegge en ny, anti-kristen og tysk-tro religion, basert på germanske heksers antatte kultus. Sånt interesserte ikke Hitler seg for, men [[Himmler]] var svært interesseret i alt [[okkult]]. For ham var [[hekseprosessene]] en [[forbrytelse]] rettet mot det tyske folk, der  den [[katolske kirke]] - som del av en jødisk [[konspirasjon|sammensvergelse]] - ønsket å tilintetgjøre den [[urgermansk|gammelgermanske]] [[kulturarv]]en. Himmler iverksatte alt i 1935 sitt ''H-Sonderauftrag'' (= hekse-særoppdrag), og frem til 1944 lette 14 medarbeidere gjennom mer enn 260 [[arkiv]]er og [[bibliotek]]er etter dokumenter fra hekseprosessene. Resultatet, 33.846 A4-sider, konkluderte med at «den biologiske påvirkningen» av heksebrenningene var minimal, da de fleste henrettede angivelig var eldre kvinner.<ref>[https://www.spiegel.de/politik/wo-die-raben-kreisen-a-a151d184-0002-0001-0000-000015376042?context=issue] Hans Michael Kloth: ''Wo die Raben kreisen'', ''[[Spiegel]]'' 9. januar 2000</ref> Dokumentsamlingen er kjent under navnet «heksekartoteket» og oppbevares i arkivene i [[Poznan]].<ref>[https://www.planet-wissen.de/geschichte/neuzeit/hexenverfolgung/pwiehexenkultimdrittenreich100.html Det tredje rikes heksekultus]</ref>