Redigerer
Erich Ludendorff
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Esoterisk tenkning == I 1910 giftet Ludendorff seg med Margarethe Schmidt (1875–1936).<ref>https://www.dhm.de/lemo/biografie/erich-ludendorff</ref> I 1926 skilte han seg fra Margarethe for å gifte seg med [[Mathilde von Kremnitz]] (1877–1966), en lege med spesialisering innenfor [[psykiatri]]. Hun hadde tidlig interessert seg for kvinnebevegelsen, men kombinerte snart [[feminisme]] med ''völkische'' og [[nyhedensk]]e tanker. I 1917 utga hun første gang ''Das Weib und seine Bestimmung'' (= Kvinnen og hennes bestemmelse), senere utgitt i mer ideologisk tilspisset versjon, bygget på idealbildet av «den urgermanske høyaktelse av kvinnen», der kvinnen hadde en religiøs betydning som jødene etter von Kremnitz' oppfatning fratok henne ved en [[Skapelsesmyte|skapelsesmytologisk]] kjøndsordning som satte kvinnen nederst. Fru Ludendorff ønsket kvinnens opprinnelige stilling gjenopprettet, slik den beskrives i [[Tacitus]]' ''[[Germania (Tacitus)|Tacitus]]''. Også [[Snorre]]s beskrivelse av [[norne]]r og [[volve]]r i ''[[Edda]]'' styrket hennes oppfatning av dette. I 1934 utga hun og Walter Löhde (1890–1965) [[pamflett]]en ''Christliche Grausamkeit an deutschen Frauen'' (= Kristen grusomhet mot tyske kvinner), et sterkt [[antisemittisk]] [[propaganda]]skrift med en helt urimelig påstand om at [[kristendommen]] under [[jødisk]] påvirkning hadde ni millioner «[[heks]]ers» liv på samvittigheten. Dette tallet er tatt ut av luften og savner ethvert grunnlag.<ref>[http://www.hexenprozesse-kurmainz.de/rezeption/historiographie/19-jahrhundert/aufsatz-rezeption-der-hexenverfolgung-1920jh.html Sebastian Hackel: ''Zwischen "weisen Frauen" und Antisemitismus'' (= Mellom «kloke koner» og antisemittisme)]</ref> Mathilde Ludendorffs tenkning var styrt av [[esoterikk|esoteriske]] og antisemittiske [[konspirasjonsteori]]er, men generalen ble sterkt påvirket av sin kone, som i boken ''Triumph des Unsterblichkeitswillens'' hevdet at alle av [[germanere|germansk]] rase har mulighet for «selv[[frelse]]». Hun benektet en personlig gud, men mente det fantes en guddomskraft som først når frem til selvbevissthet i nordiske mennesker. Fru Ludendorff inndelte menneskeheten i lys- og skyggeraser, hvor særlig jødene er onde og hele tiden prøver å holde den germanske lysrasen nede i uvitenhet. [[Kristendommen]] anses som et bevisst jødisk forsøk på å hindre germanernes selvforståelse.<ref>Emberland, Terje: ''Religion og rase'' (s. 46), Humanistforlaget, Oslo 2003, ISBN 978-82-9042553-6</ref> Ekteparet ville grunnlegge en ny, anti-kristen og tysk-tro religion, basert på germanske heksers antatte kultus. Sånt interesserte ikke Hitler seg for, men [[Himmler]] var svært interesseret i alt [[okkult]]. For ham var [[hekseprosessene]] en [[forbrytelse]] rettet mot det tyske folk, der den [[katolske kirke]] - som del av en jødisk [[konspirasjon|sammensvergelse]] - ønsket å tilintetgjøre den [[urgermansk|gammelgermanske]] [[kulturarv]]en. Himmler iverksatte alt i 1935 sitt ''H-Sonderauftrag'' (= hekse-særoppdrag), og frem til 1944 lette 14 medarbeidere gjennom mer enn 260 [[arkiv]]er og [[bibliotek]]er etter dokumenter fra hekseprosessene. Resultatet, 33.846 A4-sider, konkluderte med at «den biologiske påvirkningen» av heksebrenningene var minimal, da de fleste henrettede angivelig var eldre kvinner.<ref>[https://www.spiegel.de/politik/wo-die-raben-kreisen-a-a151d184-0002-0001-0000-000015376042?context=issue] Hans Michael Kloth: ''Wo die Raben kreisen'', ''[[Spiegel]]'' 9. januar 2000</ref> Dokumentsamlingen er kjent under navnet «heksekartoteket» og oppbevares i arkivene i [[Poznan]].<ref>[https://www.planet-wissen.de/geschichte/neuzeit/hexenverfolgung/pwiehexenkultimdrittenreich100.html Det tredje rikes heksekultus]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon