Redigerer Enver Hoxha (avsnitt)

=== Økonomisk og sosial politikk ===
[[Fil:Official building in Albania.jpg|thumb|Offentlig bygning med Hoxhas portrett i [[Durrës]] i 1978. {{Byline|Robert Schediwy}}]]
[[Fil:Ulza Dam.jpg|thumb|Vannkraftverk i [[Dibër (prefektur)|Dibër]].]]

Da Hoxha tok makten, var den forventede levealderen i Albania 40 år, og [[analfabet]]ismen ble anslått til å være 80–85&nbsp;%. På landsbygden ble den anslått til å være hele 90–95&nbsp;% i 1939. Hoxha var inspirert av sovjetisk [[planøkonomi]], og reduserte de store jordeiernes andel av jordbruksarealet i Albania fra 52 til 16 % med [[ekspropriasjon]] i 1946.<ref name="Gjonca 15-19">{{Kilde bok|forfatter=Gjonça, Arjan|år=2001|tittel=Communism, Health, and Lifestyle. The Paradox of Mortality Transition in Albania, 1950–1990|forlag=Greenwood Press|side=15–19|språk=engelsk|isbn=0-313-31586-8}}</ref> Fra 1955 ble jordbruket [[kollektivisering|kollektivisert]], men det var fortsatt meget [[arbeidsintensivitet|arbeidsintensivt]], og Hoxha lyktes aldri i å gjøre Albania selvforsynt med jordbruksvarer.<ref name="Gjonca 15-19" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Zhllima, Edvin og Guri, Fatmir|tittel=Agricultural Markets in a Transitioning Economy. An Albanian Case Study|artikkel=Agriculture and Land Reform in Albania|side=18–34|redaktør=Chan-Halbrendt, Catherine og Fantle-Lepczyk, Jean|år=2013|forlag=U.S. Agency for International Development|isbn=1-78064-100-1|språk=engelsk}}</ref><ref name="mistenksom">{{Kilde artikkel|byrå=AP|dato=4. juli 1984|tittel=Privatbiler og skjegg forbudt i mistenksomhetens Albania|publikasjon=Aftenposten|utgave=aften|side=6|språk=norsk}}</ref>

Albania har Europas nest største potensial for vannkraftutbygging, etter Norge, noe som la grunnlaget for industrialisering.<ref name="Gjonca 19-23">{{Kilde bok|forfatter=Gjonça, Arjan|år=2001|tittel=Communism, Health, and Lifestyle. The Paradox of Mortality Transition in Albania, 1950–1990|forlag=Greenwood Press|side=19–23|språk=engelsk|isbn=0-313-31586-8}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Bici, Rozeta|år=2007|tittel=Industrialization of Albania during Communism Case Study: Elbasan, 1960–1991|forlag=Central European University|utgivelsessted=Budapest|side=65–66|språk=engelsk|type=masteroppgave i historie|url=http://www.etd.ceu.hu/2007/bici_rozeta.pdf}}</ref> Med utgangspunkt i mineralutvinning, som i likhet med all industri ble [[nasjonalisering|nasjonalisert]] i 1944, bygde regimet ut en relativt variert industrisektor.<ref name="Gjonca 15-19" /> Hoxhas initiativer var mulig å realisere med utviklingshjelp fra Sovjetunionen og Kina, en lav levestandard og eksport som gav [[hard valuta]]. I slutten av 1980-årene stod industrien for mer enn halvparten av Albanias [[bruttonasjonalprodukt|BNP]].<ref name="Gjonca 15-19" /> På samme tid hadde utenrikspolitisk isolasjon stanset kapitaltilførselen til industrien, som ble teknologisk utdatert og gav mindre eksportinntekter. Sosiale og militære utgifter økte. På tross av industrialiseringen var Albania fremdeles det fattigste og mest isolerte landet i Øst-Europa.<ref name="Gjonca 19-23" /><ref name="Seim 534-536">{{Kilde bok|forfatter=Seim, Jardar|år=1994|artikkel=‘Sosialismens fyrtårn’ slokner|tittel=Øst-Europas historie|isbn=82-03-17169-9|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020804045|side=534–536|språk=norsk}}</ref> Privatbilisme var forbudt; før 1989 fantes det ikke mer enn 2&nbsp;000 biler, fordelt på rundt 3 millioner innbyggere.<ref>{{Kilde bok|tittel=Environmental Performance Reviews. Albania|år=2002|utgivelsessted=New York og Genève|utgiver=FNs økonomiske kommisjon for Europa|side=113|språk=engelsk|url=http://www.unece.org/fileadmin/DAM/env/epr/epr_studies/albania.pdf|isbn=92-1-116838-4|serie=Environmental Performance Review|bind=16}}</ref>

En side ved industrialiseringen var utbyggingen av skole- og helsevesenet og andre offentlige tjenester. Sykdommer som malaria, difteri, tuberkulose og syfilis var svært utbredt i befolkningen.<ref name="Gjonca 15-19" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gjonça, Arjan, Wilson, Chris og Falkingham, Jane|utgivelsesår=1997|tittel=Paradoxes of Health Transition in Europe's Poorest Country: Albania 1950-90|publikasjon=Population and Development Review|bind=23|nummer=3|side=585–609|språk=engelsk|issn=0098-7921}}</ref> Alle skoler ble nasjonalisert, og skolegang for alle innbyggere mellom 12 og 40 år ble påbudt. Analfabetismen sank til 30 % av befolkningen i 1950, og i 1985 var den på samme nivå som i Vesten. Økt levestandard, en radikal [[feminisme]], privilegier for store barnefamilier, forbud mot prevensjonsmidler<ref name="mistenksom" /> og en restriktiv abortlovgivning bidrog til å øke folketallet i Albania fra rundt 1 million i 1944 til rundt 3 millioner i 1985, og endret kvinnenes posisjon i det hittil [[patriarkat|patriarkalske]] samfunnet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Gjonça, Arjan|år=2001|tittel=Communism, Health, and Lifestyle. The Paradox of Mortality Transition in Albania, 1950–1990|forlag=Greenwood Press|side=28–33|språk=engelsk|isbn=0-313-31586-8}}</ref> I 1989 utgjorde kvinner om lag halvparten av arbeidsstyrken i landet.<ref name="Gjonca 15-19" />