Redigerer Englands historie (avsnitt)

=== Angelsaksernes erobring ===
[[Fil:Stone of Ecgbert - Dore 19-07-05.jpg|thumb|upright|Kong Ecgberts stein i Dore i Sheffield, til minne om et slag i 829. {{byline|Gregory Deryckère}}]]
I kjølvannet av at romerne forlot øya på begynnelsen av 400-tallet, immigrerte flere [[Germanere|germanske stammefolk]], først til de sørlige og østlige områdene. Blant dem var [[anglere]], [[saksere]], [[Jylland|jyllendere]], og også store antall [[frisere]] og [[frankere]] som var blitt fordrevet fra kontinentet. Den romersk-britiske befolkningen klarte ikke å samle seg mot disse nye gruppene, men ble assimilert eller drevet nord- og vestover. Invasjonen av England kalles gjerne (men nokså upresist) den saksiske, eller [[Angelsaksere|angelsaksiske]], erobringen.

I løpet av [[4. århundre|300-tallet]] hadde mange [[britonere]] flyktet eller utvandret over Den engelske kanal fra [[Wales]], Cornwall og Sør-England med sine høvdinger, krigere, familier, munker og prester, og dannet en ny gruppe i [[Armorica|Aremorica]] i Vest-Gallia ([[Frankrike]]). Strømmen av britonere synes å ha økt da romerne trakk seg ut av [[Storbritannia (øy)|Britannia]], og angelsaksernes plyndringer og landevinninger tiltok. De britiske emigrantene gav regionen sitt nåværende navn, [[Bretagne]], og bidro til utviklingen av det [[Bretonsk|bretonske språket]]. Navnet Bretagne (engelsk ''Brittany'', «lille Britannia») oppstod på denne tiden for å skjelne landsdelen fra [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]].

Den angelsaksiske progresjonen på [[6. århundre|500-tallet]] er uklar. En gang rundt [[495]] i [[slaget ved Mons Badonicus]] påførte britonene en angelsaksisk styrke et større nederlag som begrenset den videre ekspansjonen vestover. Arkeologisk materiale fra hedenske angelsaksiske graver antyder at en del bosetninger ble forlatt og grensen mellom angriperne og de innfødte ble presset tilbake i tiden rundt 500. Den angelsaksiske ekspansjonen fortsatte på 500-tallet, skjønt kronologien for framgangen er uklar. En av få enkeltstående hendelser før 600-tallet som framstår med en viss klarhet, er [[slaget ved Deorham]] i [[577]], hvor en vestsaksisk seier førte til erobringen av [[Cirencester]], [[Gloucester]] og [[Bath]], brakte den angelsaksiske framgangen fram til [[Bristolkanalen]] og skilte den britonske befolkningen i sørvest ([[Cornwall]] og [[Devon]]) fra den i Wales. [[Northumbria]]s seier i [[slaget ved Chester]] kan ha hatt en tilsvarende effekt i å skille Wales fra britonene i [[Cumbria]] i nord.

Gradvis saksisk ekspansjon gjennom [[West Country]], den sørvestlige delen av dagens England, fortsatte gjennom 600-, 700- og 800-tallet. I mellomtiden – i løpet av midten av 600-tallet – hadde anglerne presset britonene tilbake til de tilnærmede grensene for dagens Wales i vest og elven [[Tamar (England)|Tamar]] i sørvest. Nordover ekspanderte de så langt som til elven [[Forth]].