Redigerer Energikilde (avsnitt)

===Konvensjonelle fossile brensler===
[[File:Moss Landing Power Plant p1270026.jpg|thumb|[[Moss Landing kraftverk]] i California, USA bruker både [[olje]] og [[naturgass]] for å produsere elektrisk energi. {{byline|David Monniaux}}]]
[[File:BarnettShaleDrilling-9323.jpg|thumb|Boring etter [[naturgass]] i Texas i USA. {{byline|David R. Tribble}}]]

{{utdypende artikkel|Fossil energi|Peak oil}}
Fossilt brensel (''primær ikke-fornybar fossil energikilde'') er kull og andre [[hydrokarbon]]er som ved forbrenning avgir sin kjemiske energi. Dette er restene etter nedbryting av planter og dyr som har skjedd for millioner av år siden. Det er tre hovedtyper av fossilt brensel: kull, petroleum og naturgass. Et annet fossilt brensel, [[flytende petroleumsgass]] (LPG), er hovedsakelig avledet fra produksjonen av naturgass. Varmeenergi fra forbrenning av fossilt brensel brukes direkte til romoppvarming og prosessvarme, den omdannes til mekanisk energi i kjøretøyer og i andre industriell prosesser. En annen stor del omformes til elektrisk energi i kraftverk.

De fossile drivstoffene er basert på [[karbonkretsløpet]]. Dette er et lager av historisk solenergi som forbrukes uten å bli fornyet. I 2011 ble 81,6 % av verdens primære energibehov dekket fra fossile kilder.<ref>{{Kilde www |tittel =Key World Energy Statistics 2013 |url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/key-world-energy-statistics-2013.html| besøksdato = 15. september 2014| utgiver = International Energy Agency | dato = 2013 |arkiv_url = }}</ref>

Fossile brensler utgjør hoveddelen av verdens nåværende primære energikilder. Petroleum har en energitetthet i volum og masse som i dag er mer gunstig enn den som andre energikilder har. Petroleum kommer også bedre ut som energibærer enn den kapasiteten som [[batteri|elektriske batteri]]er har (for eksempel i [[Elbil|elektriske biler]]). Dette er økonomiske og praktiske forhold som gjør at disse energikildene blir foretrukne løsninger for drift av for eksempel biler, fly og skip. Fossilt brensel er økonomisk gunstig, og egnet for desentralisert bruk.

Import av fossilt brensel fra visse geografiske regioner eller land (særlig Midtøsten og Russland) skaper sikkerhetsrisiko for avhengige land.<ref>{{Kilde bok | forfatter= | utgivelsesår= | artikkel= | tittel=Energy Security and Climate Policy: Assessing Interactions   | forlag= OECD/IEA | side=125 | isbn=9264109935  | url= }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter=S. Hirsch og F. Rittner | utgivelsesår= 2002 | artikkel=Geothermal Energy development – Posibel market facillitation roles of UNEP and the GEF | tittel=Geothermal Energy Resources for Developing Countries  | forlag= | side= 91 | isbn= 90 5809 522 3| url= }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter=Carlos Pascual og Jonathan Elkind | artikkel= | tittel=Energy Security: Economics, Politics, Strategies, and Implications  | forlag= The Brookings institution | side= | isbn= 978-0-8157-6919-4| url= | dato= 29. desember 2009 }}</ref> Oljeavhengighet har ført til kriger,<ref>National security, safety, technology, and employment implications of increasing CAFE standards : hearing before the Committee on Commerce, Science, and Transportation, United States Senate, One Hundred Seventh Congress, second session, January 24, 2002. DIANE Publishing. p10</ref> finansiering av radikale grupper,<ref>[http://americansecurityproject.org/wp-content/uploads/2010/10/Ending-our-Dependence-on-Oil.pdf Ending our-Dependence on Oil] - American Security Project. americansecurityproject.org</ref> [[monopol]]isering,<ref>Energy Dependency, Politics and Corruption in the Former Soviet Union. By Margarita M. Balmaceda. Psychology Press, Dec 6, 2007.</ref> og sosiopolitisk ustabilitet.<ref>[https://politicalscience.stanford.edu/sites/default/files/documents/KarlEoE.pdf Oil-Led Development]   {{Wayback|url=https://politicalscience.stanford.edu/sites/default/files/documents/KarlEoE.pdf |date=20130513001903 }}: Social, Political, and Economic Consequences. Terry Lynn Karl. Stanford University. Stanford, California, United States.</ref> Fossilt brensel er hverken en fornybar eller bærekraftig ressurs, noe som etterhvert vil føre til en [[Peak oil|nedgang i produksjonen]] <ref>Peaking of World Oil Production: Impacts, Mitigation, and Risk Management. Was at: www.pppl.gov/polImage.cfm?doc_Id=44&size_code=Doc</ref> og etter en tid bli uttømt med de konsekvenser det kan få for samfunn som er avhengige av dem, om ikke da andre energikilder kommer som erstatning. Fossilt brensel blir kontinuerlig formet, men forbruket er betydelig raskere enn dannelsen. Utvinning av fossile energikilder blir stadig mer krevende etter hvert som verden bruker de mest tilgjengelige kildene. Dermed er utviklingen av energikilder ved [[gruve]]drift blitt stadig mer intensiv, og [[oljerigg]]er må bore stadig dypere og lengre ut i havet.<ref>{{cite web|url=http://www.rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213|title=Big Rig Building Boom|author=|last=|first=|authorlink=|date=2006-04-13|work=|publisher=Rigzone.com|pages=|language=|doi=|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071021000239/http://rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213|archivedate=2007-10-21|quote=|accessdate=16. september 2014|url-status=dead|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2014-09-16|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071021000239/http://rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213|arkivdato=2007-10-21|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2007-10-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071021000239/http://www.rigzone.com/analysis/rigs/insight.asp?i_id=213 |url-status=yes }}</ref> Utvinning av fossilt brensel fører til [[forurensning]] og [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|naturødeleggelser]], for eksempel ved utvinning av kull i [[dagbrudd]].

''Drivstoffeffektivitet'' er en form for termisk virkningsgrad, som er et mål for effektiviteten av en prosess som omdanner kjemisk energi i en energibærer (brennstoff) til kinetisk energi eller arbeid. En moderne [[bensinmotor]] har en maksimal termisk virkningsgrad på ca. 25–30 % når den brukes til å drive en bil. Med andre ord vil motoren selv om den kjøres under forhold som gir maksimal termisk effektivitet, og dermed kan nyttiggjøre seg drivstoffet mest mulig optimalt, avgi ca. 70–75 % av tilført energi som varme uten å bli omformet til nyttig arbeid ved å drive bilen fremover.<ref>{{cite thesis |type=Ph.D. |title=Development of System Analysis Methodologies and Tools for Modeling and Optimizing Vehicle System Efficiency |last=Baglione |first=Melody L. | authorlink=|coauthors=|year=2007 |publisher =University of Michigan | pages=52-54 |url=http://deepblue.lib.umich.edu/handle/2027.42/57640}}</ref>

Konvensjonell produksjon av olje har i henhold til konservative anslag allerede nådd toppen i et av årene mellom 2007 til 2010. Noen mer forsiktige prognoser anslår at olje har, eller vil, nå sin topp mellom 2010 til 2025, mens andre studier fastslår at det aldri vil oppstå noen topp. Tidspunktet for hele verdens ''peak oil''-produksjon har vært debattert mye, men dette har kanskje allerede skjedd i flere land. I 2010 ble det anslått at en investering i ikke-fornybare ressurser på 8 billioner [[Amerikansk dollar|USD]] ville være nødvendig for å opprettholde dagens produksjonsnivå for de neste 25 årene.<ref>{{Kilde www | forfatter= Mason Inman | tittel =Has the World Already Passed “Peak Oil”? |url=http://news.nationalgeographic.com/news/energy/2010/11/101109-peak-oil-iea-world-energy-outlook/ | besøksdato = 16. september 2014 | utgiver =National Geographic | dato = 9. november 2010 |arkiv_url = }}</ref> Det samme året ble det tilsammen i verdens stater brukt 500 milliarder USD på subsidier av fossile energikilder.<ref name=sciencedaily1>{{Kilde www | tittel =Fossil-fuel subsidies hurting global environment, security, study finds |url=http://www.sciencedaily.com/releases/2010/04/100421133110.htm | besøksdato = 16. september 2014 | utgiver = | dato = 22. april 2010 |arkiv_url = }}</ref> Globalt var subsidiene til fossilt drivstoff 700 milliarder USD i 2022 eller 7,1 % av verdens bruttonasjonalprodukt, dette i henhold til en årlig rapport fra [[det internasjonale pengefondet]] (IMF).<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.imf.org/en/Publications/WP/Issues/2023/08/22/IMF-Fossil-Fuel-Subsidies-Data-2023-Update-537281 | tittel= IMF Fossil Fuel Subsidies Data: 2023 Update | besøksdato= 22. oktober 2023 | utgiver= International Monetary Fund | arkiv_url= | dato = 24. august 2023 }}</ref>

[[Fil:Garzweiler Tagebau-1230.jpg|mini|Kull er blant de viktigste energikildene for verdens energibehov. Et dagbrudd for [[brunkull]] i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. {{byline|Raimond Spekking}}]]

Ineffektiv forbrenning av fossilt brensel i biler, bygninger og kraftverk bidrar til at det oppstår en såkalt ''[[varmeøy]]'' over tettbefolkede områder.<ref>{{cite web|url=http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/|title=Heat Island Group Home Page|author=|last=|first=|authorlink=|date=2000-08-30|work=|publisher=[[Lawrence Berkeley National Laboratory]]|pages=|language=|doi=|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080109110534/http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/|archivedate=2008-01-09|quote=|accessdate=2008-01-19|url-status=dead|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-01-19|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080109110534/http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/|arkivdato=2008-01-09|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2008-01-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080109110534/http://eetd.lbl.gov/HeatIsland/ |url-status=yes }}</ref> Forbrenning av fossilt brensel fører også til forurensning av atmosfæren. De fossile brensler er i hovedsak basert på organiske karbonforbindelser. De er i henhold til IPCC årsakene til global oppvarming.<ref name=IPCC2007/> Ved forbrenning med oksygen frigjøres varmeenergi og karbondioksid. Avhengig av sammensetning og renhet av det fossile brenselet fører dette også til at andre kjemiske forbindelser som for eksempel [[nitrogenoksid]]er (NOx), [[sot]] og fint støv frigjøres. Typisk vil et kullkraftverk slippe ut store mengder med karbondioksid, svoveldioksid, små luftbårne partikler, nitrogenoksider, [[ozon]], [[smog]], [[karbonmonoksid]] (CO), [[hydrokarboner]], flyktige organiske forbindelser (VOC), [[kvikksølv]], [[arsen]], [[bly]], [[kadmium]], andre [[tungmetaller]] og spor av uran.<ref>{{cite web | url= http://www.ucsusa.org/clean_energy/coalvswind/c02c.html | title= Environmental impacts of coal power: air pollution | date= 2005-08-18 |work= | publisher= Union of Concerned Scientists | accessdate= 2008-01-18 }}</ref><ref>{{Kilde www |tittel=There Is No Such Thing as «Clean Coal»  |url=https://www.nrdc.org/sites/default/files/coalmining.pdf  |besøksdato= 20. oktober 2020  |utgiver=Natural Resources Defense Council 
 |dato= mars 2008 }}</ref>