Redigerer Emil Herje (avsnitt)

===Forfatter===
Herje debuterte i [[1931]] med barneboka ''Varden på Ukstein''. Han var lenge en av våre mest kjente barnebokforfattere. To av bøkene hans er oversatt til tysk, en til svensk og fire til dansk. To ble belønnet med [[Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur]].

Herjes bøker foregår stort sett på [[Hitra]], [[Frøya (kommune)|Frøya]] og småøyene i havgapet utenfor. Men han forteller også historiene til barn fra utkantbygdene på kysten som måtte flytte inn til «byen» – [[Trondheim]] – i første halvdel av det [[20. århundre]]. Bøkene er delvis historiske, delvis lagt til forfatterens samtid. Det skinner igjennom at han la ned et stort arbeide i å få de historiske detaljene og detaljer fra hverdagslivet til sjøs og på kysten korrekt.

Herje er også forfatter av ''Hitrasangen'', [[bygdesang]] for øya [[Hitra]]. Han skrev to bøker beregnet for voksne, romanen ''Et herrens vær'' ([[1936]]) og diktsamlingen ''Min barndoms kyst'' ([[1943]]). Herje var en flittig [[kåsør]] i [[NRK]] [[radio]], også i skolekringkastingen.

[[Sonja Hagemann]] skrev i [[1974]] i ''Barnelitteratur i Norge 1914-1970'' om Herje at «noen dikter er han ikke», men roste ham likevel for å «makte det som så sjelden lykkes for barnebokskrivende skolemestre, nemlig å få opplysningsstoffet til å leve, slik at vi opplever det gjennom personene».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagemann, Sonja | utgivelsesår = 1974 | tittel = Barnelitteratur i Norge 1914-1970 | isbn = 8203061869 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804087 | side =88-93 }}</ref>

Misjonæren og frelsesoffiseren [[Anne Kristine Herje]] er i slekt med ham. Hennes bestefar var hans fetter.