Redigerer Elvis Presley (avsnitt)

=== ''Sun Studios'', 1954–1955 ===
Den 4. januar 1954 kom Presley tilbake til ''[[Sun Studios]]'' for å spille inn enda en plate. På den la han «I'll Never Stand In Your Way» og «It Wouldn't Be The Same Without You». Også denne privatinnspillingen er senere kommet til rette og utgitt offisielt. En ansatt i ''Sun Records'', Marion Keisker, hørte ham synge igjen, og forsto at gutten hadde en stemme utenom det vanlige. Han ble senere karakterisert som «den hvite mannen med den svarte stemmen». Hun mente at platedirektøren Sam Phillips burde høre ham; Phillips likte det han hørte, og sommeren 1954 satte han Presley sammen med et par musikere han hadde i stallen – [[Scotty Moore]] ([[gitar]]) og [[Bill Black]] ([[bassgitar|bass]]). I månedsskiftet juni/juli møttes de første gang, og 5. juli gikk de i studio. Etter en lang stund med mer eller mindre mislykkede forsøk på ballader, tok de pause. I løpet av pausen startet Elvis på Arthur Crudups «That's All Right (Mama)» med både sang og hardtslående gitarspill. Bill Black slengte seg etter hvert på sin [[kontrabass]] og Scotty Moore måtte bare bli med han også. Sam Phillips kom løpende inn i studio og lurte på hva de holdt på med; «Vet ikke» svarte Scotty Moore. «Fortsett med det!» lød beskjeden fra Phillips som løp tilbake til kontrollrommet og satte i gang båndopptakeren. Noen minutter senere var låta i boks. En dag eller to etterpå spilte de også inn «Blue Moon of Kentucky». Ergo hadde Presley countryfisert en ''blues''-låt og bluesifisert en ''bluesgrass/country''-låt – en nøkkel til suksessen var klar. Den 19. juli 1954 ble singelen ''«That's All Right (Mama)»/«Blue Moon of Kentucky»'' sendt ut på markedet. Dette var ikke den første innspillingen av det som senere ble kalt [[rockabilly]], men det har i etterkant (senest i 2005) blitt karakterisert som den viktigste rockeplata som er innspilt. '''Elvis Presley & The Blue Moon Boys''' ble etter hvert svært populære, og fikk i oktober 1954 være med i radioshowet ''Louisiana Hayride''. Det var i forbindelse med dette programmet at Presley traff «oberst» Tom Parker som senere ble hans manager. Samarbeidet med Parker skulle vare livet ut. Mange ser på dette som en artistisk ulykke for Elvis fordi denne manageren – etter manges mening – viste liten evne til fornuftig langtidsplanlegging og tilhørende karrierebygging over tid.

Tom Parker het egentlig Andreas Cornelis van Kuijk og var nederlender, født i [[Breda]]. Han tok seg ulovlig inn i USA og endret navn. I hjemlandet var han mistenkt for [[drap]]et på Anna van den Enden.<ref>[https://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/2022/06/26/195854326/elvis-presleys-manager-slapp-han-unna-med-mord Dennis Fossen: «Presleys mangager; slapp han unna med mord?», 26. juni 2022]</ref> Fra 1956 til Presleys død i 1977 var Parker manageren hans, men nektet å reise utenfor USA.<Ref>[https://www.pressreader.com/uk/daily-mail/20220623/282011856035992 ''Did manager get away with murder?] [[Daily Mail]]'', 23. juni 2022</ref>

Presleys plateinnspillinger er på ''Sun Records'' har fått legendestatus for den kreativiteten og nyskapningen som preger musikken. Kjente innspillinger fra ''Sun''-tiden er blant andre «Good Rockin' Tonight», «Milcow Blues Boogie», «Baby Let's Play House» og «[[Mystery Train]]». Hans femte og siste singel hentet fra ''Sun''-innspillingene var ''«I Forgot to Remember to Forget»''. Vinteren 1956 krøp den helt opp til topp-plassering på ''country''-listen i USA.

Samtidig og i etterkant med Elvis Presley hadde ''Sun'' artister som [[Johnny Cash]], [[Jerry Lee Lewis]] og [[Carl Perkins]] i studioet. Denne gjengen ble for øvrig kalt ''The Million Dollar Quartet'' da de fire var samlet i ''Sun'' studio. Den 4. desember 1956, gjorde de en del uformelle innspillinger som er utgitt på plate.