Redigerer Elsa Laula Renberg (avsnitt)

== Samepolitiker i Norge == 
{{sitat|Den nation som inte försöker att följa med i utvecklingene går under. Och det är nu en gång för alla på det sättet att små nationer som vår, ofta får stå tillbaka för andra stora nationer. Själva hara vi största delen av skulden att vår nation inte har kommit längre än den har. Vi har inte stått tillsammans. Vi har aldrig försökt att handla som ett folk. Idag försöker vi för första gången att binda samman de norska och svenska samerna|Elsa Laula Renberg ved åpningen av [[Samemøtet i 1917]]<ref>[http://www.samer.se/3619 Frihetskämpe och feminist]; samer.se</ref>|right}}
[[Fil:Sami couple 1917.jpg|miniatyr|Gunnar Njarka var ''tjietsie'' (''fars yngre bror'') til Thomas Renberg. Gunnar og Gippe Njarka samarbeidet tett med ekteparet Renberg både i samepolitikken og reindriften.<ref>Johansen 2015, s 130</ref><ref>Berg 2000, s 181-185</ref> Bildet er tatt under [[samemøtet i 1917]], og begge har møtemedaljen på seg. {{byline|Hilfling-Rasmussen}}]]
[[Fil:First Sami National Convention Trondheim 1917.jpg|miniatyr|Deltagerne på [[samemøtet i 1917]] fotografert utenfor [[Trondheim Metodistkirke|Metodistkirken i Trondheim]] 6. februar 1917. {{byline|Schrøderarkivet/Sverresborg}}]]
[[Fil:Samemøtet 1917 landsmotemedalje.jpg|miniatyr|upright|Medalje som ble gitt til deltagerne på møtet i 1917.]]
I 1910 tok hun initiativet til dannelsen av [[Brurskanken samiske kvinneforening]].<ref name="PO"/> Foreningens formål var å «aa arbeide for aa faa i stand en eventuel skole paa Nordland for samiske barn, samt for øvrig sprede oplysning blant det samiske folk.» Dette ble sett som en reaksjon på [[Sameskolen i Havika]], som var opprettet av indremisjonen tidligere samme år og hvor det ikke var tillatt for ungene å snakke samisk.

I årene fra 1906 til 1913 var sørsamene svært politisk aktive, med møter, foreningsdannelser, henvendelser til kongen og regjeringen, etablering av avisen ''[[Waren Sardne]]'' på Røros og detagelse i debatt. Jernsletten mener at det ble holdt minst 28 samepolitiske møter i disse årene, flest i 1910–1911.<ref>Jernsletten 1998, s 72</ref> [[Daniel Mortenson]] fra [[Elgå]]/Røros startet avisen og var involvert i etableringen av lappeforeninger både i [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Trøndelag]]. [[John Eliassen Boere]] fra Foldereid var med på å starte Nordre Trondhjems Amts Lappeforening i 1908. Ekteparet Renberg og Thomas' onkel Gunnar Njarka (eller ''Gunnar Johnsen Vesterfjeld'')<ref>[http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida3/h_____6n.htm Gunder Bertinus Vesterfjell] {{Wayback|url=http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapskk/sida3/h_____6n.htm |date=20170202063725 }}; Sørsamiske slekter; sijtijarnge.no</ref> var sentrale i Brurskanken samiske lag. Isak Andersen Granefjell var den første leder i Helgeland lappeforening.

Foreningsdannelsene var dels en reaksjon på myndighetenes politikk, og dels et forsøk på å etablere et felles ståsted i en overgangsfase for den samiske kulturen, hvor det ble stilt spørsmål ved den tradisjonelle nomadiske reindriften. Reindriftsinspektør Nissen sa på et møte i [[Namsos]] i mars 1913 at samene måtte finne seg i at de før eller siden måtte bli jordbrukere, ikke nomader.<ref>''Waren Sardne'' 12.4.1913, ser sitert etter Johansen 2015</ref> I et foredrag i [[Trondheim]] 2. april 1914 ga Renberg et svar: «Grundloven siger at ingen næringsvei skal fortrænges eller fortrykkes. Iaar feirer vi jubileumsaar. Giv da lapperne som intet heller ønsker end at være nyttige borgere frihet til at drive sine ren og til sammen med andre borgere at arbeide til landets fremgang.»<ref>''Adresseavisen'', 3.4.1914, her sitert etter Johansen 2015</ref>

Sammen med styret i Brurskanken samiske kvinneforening og medhjelperne [[Ellen Lie]] og Anna Löfwander-Järwson arrangerte Renberg [[Samemøtet i 1917]], det første samiske landsmøtet, som ble holdt fra 6. til 9. februar 1917 i Trondheim. Møtet samlet ca. 150 deltakere, og hun holdt selv åpningstalen. Det er dette møtet og dets åpningsdag som danner grunnlaget for feiringen av [[samenes nasjonaldag]] 6. februar. Datoen ble foreslått som samenes nasjonaldag i 1922. Møtet samlet rundt 150 deltakere, de fleste norske [[sørsamer]], men også Finnmarks-samer og svenske samer deltok. Hovedsaken på landsmøtet var forholdene for [[reindrift]] i sørsamenes områder, samt skole- og organisasjonsspørsmål. Landsmøtet var med på å forme idéen om samene som ett folk, på tvers av landegrenser og store geografiske avstander.<ref name=NH>[[Norgeshistorie.no]], Ketil Zachariassen, [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1655-samenes-politiske-organisering-pa-1900-talet.html «Samane si politiske organisering på 1900-talet»]. Lest 10. mar. 2017.</ref>

Hun deltok på flere samepolitiske møter i årene etter 1917; i Tana i 1920 og i Tromsø i 1921. Etter 1921 var det liten samepolitisk aktivitet. Ved [[Stortingsvalget 1924]] stilte hun på 2.-plass på «samelista» i Nordland: ''Nordland fylkes uavhengige, nasjonale folkets valgliste (Alt for fedrelandet)'', bak [[Henrik Kvandahl]] fra nordre Nordland. Lista fikk bare 0,3 % av stemmene i fylket;<ref name ="NBL"/><ref>Berg 2000; side 128</ref> og Kvandahl stilte ved [[Stortingsvalget 1927|neste valg]] på [[Arbeiderpartiet]]s liste, hvor han ble vararepresentant.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Haffner, Vilhelm | utgivelsesår = 1949 | tittel = Stortinget og statsrådet: 1915-1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024 | side = 825}}</ref> Etter flere forsøk på mobilisering som ikke førte frem, gikk den samiske organisasjonen i dvale i slutten av [[1920-årene]].<ref name=NH/>