Redigerer Ella Anker (avsnitt)

== Karriere ==

=== Privatsekretær og politiker ===
Fra 1902 til 1904 arbeidet hun som privatsekretær for venstrepolitikeren [[Wollert Konow (H)]], som var gift med Ellas moster. Ella sluttet seg etter hvert til [[Arbeiderdemokratene]]. Ved [[stortingsvalget 1921]] var hun tredjekandidat på Arbeiderdemokratenes liste i [[Akershus]]. I 1926 ble hun medlem av [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]], og i 1927 gikk hun over til [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]].<ref name="nbl" />

=== Journalist og utenrikskorrespondent ===
Etter Vilhelm Dunker Dons død i 1908 arbeidet hun i redaksjonen til tidsskriftet ''[[Hver 8de Dag]]'', og ble også [[Dagbladet]]s korrespondent i [[Roma]]. Fra [[1910]] til [[1920]] var hun [[London]]-korrespondent for flere norske aviser, blant annet for Dagbladet og [[Verdens Gang]]. Fra [[1923]] var hun journalist i ukebladet ''[[Norges Kvinder]]''. Hun var en av stifterne av [[Anglo-Norse Society in London]] i [[1918]], og i [[1921]] etablerte hun søster-organisasjonen [[Anglo-Norse Society in Oslo]]/Norsk-Britisk Forening. For disse initiativene mottok hun æresbevisningen [[Order of the British Empire]].<ref name="nbl" />

=== Kristendom og spiritisme ===
Ella Anker var en svært produktiv skribent og forfatter, og var engasjert i en rekke temaer. Hun hadde en sterk [[kristendom|kristen]] tro og var i tillegg tilhenger av [[spiritisme]]n, som hun hadde stiftet bekjentskap med da hun var korrespondent i London. Dette ga seg utslag i bøker som ''Personlighetens liv efter døden'' (1911), ''Ukjendte kræfter'' (1912) og ''Til vern om den kristne moral'' (1950). Sammen med Ragna Nielsen var Ella Anker en pådriver for å vinne tilhengere for spiritismen i Norge, og i 1912 hentet de et medium fra London til Kristiania. Det ble holdt en rekke seanser som vakte stor oppsikt. En komité ledet av vitenskapsmannen [[Kristian Birkeland]] undersøkte saken og konkluderte med at seansene sannsynligvis var ren bløff, men initiativtagerne avfeide kritikken.<ref>[http://www.forumberle.no/artikler/a_norskidehistorie.html Artikkel om norsk idéhistorie på nettstedet Forum Berle, der Ella Ankers og Ragna Nielsens engasjement for spiritisme er omtalt.]</ref>

=== Grønlands suverenitet ===
Hun støttet også det kontroversielle norske kravet på [[suverenitet]] over [[Grønland]]. Om dette temaet skrev hun bøkene ''Grønland for Norge'' (1923) og ''Norges rett til Eirik Raude's land'' (1931), og en artikkel i ukebladet ''Norges Kvinder'' i 1931 med tittelen ''Det norske folks undergang på Grønland under danskestyret''. Hun utga også skuespillet ''Eirik Raude'' for å fremme Grønlandssaken. Et annet av hennes skuespill bærer tittelen ''Olavsbilæte'' (1923). 

=== Andre interessefelter ===
Ella Anker var også en glødende talskvinne for fred mellom nasjonene, [[mødrelønn]], som søsteren Katti Anker Møller fremmet forslag om i 1919 og som Ella i [[1928]] skrev en bok om,<ref>[http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/detail.aspx?Unit=6471&db=arbark&Id=7028&SW=Barnetrygd&SC=EM&LB=TI&MT=&SU=6471&DG=&ST=Normal&Browse=1&P=1 Ella Ankers bok ''Mødrelønn'' fra 1928 i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek.]</ref> og [[Avholdsbevegelsen#Avholdsbevegelsen i Norge|avholdssaken]]. Hun engasjerte seg også sterkt mot abort og mot bruk av preventiver.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19381229_48_52_1|tittel=5000 Fosterdrap pr. Aar i Norge, ifølge Statistiske Opgaver|etternavn=|fornavn=|dato=1938-12-29|utgiver=Nordisk Tidende|år=|isbn=|utgivelsessted=US|sider=|kapittel=Forfatterinnen Ella Anker og Professor Karl Vold gaar sterkt i Rette med "Den nye Moral". Lægestanden beskyldes for Fosterdrapstrafikk.|sitat=}}</ref>

=== Biografi om Herman Anker ===
I 1936 utga Ella Anker biografien ''Sagatun. Herman Ankers liv og virke'' om sin far og folkehøyskolen som var hennes barndomshjem.<ref name="nbl" />