Redigerer Elizabeth Garrett Anderson (avsnitt)

== Karriere ==
Selv om Garrett Anderson nå hadde lisens fra Society of Apothecaries (LSA), kunne hun ikke få en medisinsk post i noe sykehus. Så sent som i 1865, åpnet Anderson sin egen praksis ved 20 Upper Berkeley Street i London. I begynnelsen var det få pasienter, men praksisen vokste gradvis. Etter seks måneder ønsket hun å åpne en poliklinikk med apotek, slik at fattige kvinner kunne få medisinsk hjelp fra en kvalifisert utøver av sitt eget kjønn. Samme år var det utbrudd av kolera i Storbritannia, som berørte både rike og fattige, og i panikken som oppsto glemte noen fordommene de hadde i forhold til en kvinnelig lege. Den første som døde på grunn av kolera var i 1866, men da hadde Garrett Anderson allerede åpnet St. Marys Dispensary for Women and Children på 69 Seymour Place. Det første året behandlet hun 3000 nye pasienter, som foretok 9300 polikliniske besøk på apoteket. Da Garrett Anderson hørte at dekanen ved det medisinske fakultet ved [[Sorbonne-universitetet]] i [[Paris]] var åpen for å ta opp kvinner som medisinstudenter, studerte hun fransk slik at hun kunne søke om en medisinsk grad, som hun oppnådde i 1870 etter noen vanskeligheter.

Samme år ble hun valgt til det første skolestyret i London, et kontor nylig åpnet for kvinner. Garrett Anderson fikk flest stemmer blant alle kandidatene. Også i dette året ble hun en av de tilreisende legene i East London Hospital for Children, og ble den første kvinnen i Storbritannia til å bli utnevnt til en medisinsk post.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Elizabeth Garrett Anderson|etternavn=Manton|fornavn=Jo|utgiver=Methuen|år=1965}}</ref> Samme tid ble hun gift, og hun fant at oppgavene i disse to stillingene var uforenlig med sitt hovedverk i sin private praksis, samt hennes rolle som nybakt mor, så hun trakk seg fra disse innleggene av 1873. I 1872 ble poliklinikken til sykehuset the New Hospital for Women and Children, behandling av kvinner fra hele London for gynekologiske tilstander, og de flyttet til nye lokaler i Marleybone Street i 1874. Rundt denne tiden gikk Anderson også i diskusjon med mannlige medisinske synspunkter angående kvinner. I 1874 dukket [[Henry Maudsley]]<nowiki/>s artikkel om «Sex and Mind in Education», som hevdet at utdanning for kvinner forårsaket overanstrengelse og dermed reduserte deres reproduksjonsevne, noen ganger forårsaker «nervøse og til og med psykiske lidelser».<ref name=":0" /> Garrett Andersons motargument var at den reelle faren for kvinner ikke var utdannelse, men kjedsomhet og at frisk luft og mosjon skulle foretrekkes fremfor å sitte ved peisen med en roman. Samme år grunnla hun London School of Medicine for Women sammen med [[Sophia Jex-Blake]] og ble foreleser ved det som var det eneste undervisningssykehuset i Storbritannia som tilbød kurs for kvinner. Hun fortsatte å jobbe der resten av karrieren sin, og var dekan ved skolen i 1883–1902. Denne skolen ble senere kalt Royal Free Hospital of Medicine, som senere ble en del av det som nå er den medisinske skole [[UCL]] (University College London).

=== BMA medlemskap ===
I 1873 fikk Anderson medlemskap i [[British Medical Association]] og forble det eneste kvinnelige medlemmet i 19 år, på grunn av foreningens stemme mot opptak av ytterligere kvinner – «one of several instances where Garrett, uniquely, was able to enter a hitherto all male medical institution which subsequently moved formally to exclude any women who might seek to follow her»<ref>{{Kilde bok|tittel=Elizabeth Garrett Anderson (1836–1917)|etternavn=Elston|fornavn=M. A.|utgiver=Oxford Dictionary of National Biography|utgivelsessted=Oxford University Press}}</ref> («dette var ett av flere tilfeller der Garrett, på unikt vis, hadde klart å komme inn på en tidligere helt mannsdominert medisinsk institusjon, som deretter formelt endret reglene for å utelukke kvinner som kunne ønske å følge i hennes fotspor»). 

Anderson jobbet jevnt på utviklingen av det nye sykehuset for kvinner og (fra 1874) opprettelsen av [[London School of Medicine for Women]]. Begge institusjonene var vakkert og godt utstyrt, det nye sykehuset for kvinner (i [[Euston Road]]) var i mange år blitt betjent helt av medisinske kvinner, og skolene (i Hunter Street, WC1) har over 200 studenter, de fleste av dem forbereder medisinsk grad av London University (dagens [[University College London]]), som ble åpnet for kvinner i 1877. I 1897 ble dr Garrett Anderson valgt til president i [[East Anglia]], en gren av [[British Medical Association]].

9. november 1908 ble hun [[Mayor|elected mayor]] av [[Aldeburgh]], den første kvinnelige borgermesteren i London.

Garrett Anderson var [[suffragist]] og talskvinne for bevegelsen for opptak av kvinner til legeyrket. Hun døde i 1917 og er gravlagt i Aldeburgh.