Redigerer Elisabethansk tid (avsnitt)

== Vitenskap, teknologi og utforskning ==
[[Fil:gilbert.gif|thumb|William Gilbert, fra forsida av ''De Magnete''.]]
Selv om den formelle forskningsstrukturen manglet og det manglet et dominerende [[geni]] slik det påfølgende århundret skulle frembringe [[Royal Society|Det kongelige vitenskapsakademi]] og [[Isaac Newton]], kom det likevel flere betydningsfulle [[vitenskap]]elige framganger i perioden. [[Astronomi|Astronomene]] [[Thomas Digges]] ([[1546]]–[[1595]]) og [[Thomas Harriot]] (ca. 1560–1621) ga viktige bidrag, [[William Gilbert]] ([[1544]]–[[1603]]) utga sine første studier av [[magnetisme]], ''De Magnete'', i [[1600]]. Betydelige framganger ble gjort på områder som [[kartografi]] og oppmålinger. Den eksentriske, men innflytelsesrike [[John Dees]] ([[1527]]–[[1608]]) [[okkultisme|okkulte]] bidrag trakk derimot ned inntrykket.

I [[1564]] kom en «Guilliam Boonen» fra [[Nederlandene]] til dronning Elizabeths første vognbygger og introduserte den første nye vogn med fjæringer som en erstatning for de harde kjerrer som man tidligere brukte til transport. Disse vognene ble veldig populære slik sportsbiler ble det i moderne tid. Spesielt [[Puritanere|puristiske]] kritikere skrev hånlig om at «diverse høybårne kvinner» red «opp og ned på landet» i sine nye vogner.<ref>Ann Jennalie Cook, ''Privileged Playgoers of Shakespeare's London'', sidene 81-82.</ref>

Det meste av den vitenskapelige og teknologiske framgangen var knyttet til praktiske ferdigheter som [[navigasjon]]. Engelsk framgang innenfor utforskning av havene er merkbare i denne perioden. [[Francis Drake]] (ca. 1540–1596) seilte jorda rundt og [[Martin Frobisher]] (ca. 1535–1594) utforsket polområdene i nord. De første forsøkene på engelsk bosetning på østkysten av [[Nord-Amerika]] skjedde på denne tiden med den aborterte kolonien på [[Roanoke Island]] ([[1587]]).