Redigerer Elisabeth Jerichau Baumann (avsnitt)

=== I tyrkerens harem ===
I perioden 1869–1870 var hun på lange reiser i områdene langs det østlige [[Middelhavet]] og i [[Midtøsten]], en reiseaktivitet hun gjentok i 1874–1875, denne gang sammen med sin sønn Harald. Som kvinne fikk hun en helt eksepsjonell adgang til de [[Det osmanske rike|tyrkiske]] [[harem]]et og kunne derfor male haremsscener ut fra personlige observasjoner i motsetning til de fleste andre samtidige kunstnere som bygget sine komposisjoner utelukkende på fantasien. 

Tyrkiske haremsscener var et yndet motiv i perioden, men på tross av hennes mer realistiske og personlige erfaringer og observasjoner klarte hun ikke å endre på den måten motivet tradisjonelt ble fremstilt på, ettersom det europeiske publikum insisterte på å få dem fremstilt iført siste mote fra Paris.

I 1869 fikk Jerichau Baumann adgang til Mustafa Fazil Paşas harem godt hjulpet av sine danske kongelige kontakter. Hun hadde med seg et introduksjonsbrev fra prinsesse [[Alexandra av Storbritannia|Alexandra av Danmark]], som på daværende tidspunkt var prinsesse av Wales. Prinsessen hadde selv besøkt Det osmanske riket sammen med sin mann [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard]] tidligere samme år og hadde av den grunn stor innflytelse. Men også Mustafas var progressiv og fremsynt innstilt og tilhenger av vestlig kultur og modernisering og hjalp Jerichau Baumann med hennes prosjekt. 

Hennes arbeider fra denne perioden er dekorativt og ofte sentimentalt, men med en fin sans for farver og lys. Sensualiteten i visse av maleriene ble ansett for tabu i deler av [[Europa]] og den offisielle danske kunstverden prøvde å holde maleriene vekk fra offentligheten. Inntil nylig ble hennes malerier stuet bort i museenes magasiner. De erotiske elementene i mange av hennes ektefelles skulpturer har antakelig hjulpet henne til å se stort på den danske kunstverdens provinsialisme.