Redigerer Elias Zoghby (avsnitt)

===Hjelpebiskop, patriarkalvikar===
I 1954 ble han utnevnt av [[pave Pius XII]] til hjelpebiskop av ''Nubia'' og til hjelpebiskop for erkebispedømmet Antiokia i Syria. Han ble bispeviet den 21. november 1954 av Antiokias patriark [[Maximos IV Saigh]], og av erkebiskop [[Pierre Kamel Medawar]] og biskop [[Dionisio Kfoury]]. Han var samtidig gjort til patriarkalvikar av [[den melkittiske gresk-katolske kirke]] i Alexandria (Egypt og Sudan).

Som leder av melkittene i Egypt engasjerte biskop Zoghby seg for de kristnes rettigheter, og motsatte seg restriksjonene som ble lagt av [[Gamal Abdel Nasser]]s regime. For dette ble han fengslet den 20. desember 1954, men ble løslatt etter kort tid.

'''Andre Vatikankonsil:''' Zoghby var en av de mest aktive østkirkelige katolske biskopene som deltok på [[Det andre Vatikankonsil]]. Mens noen av iniativervar pastorale av natur, var en god del økumeniske, med fokus på de orientalske leer ortodokse østkirker og deres forhold til vestlig kristendom.<ref>Aboueid (2007), s. 38</ref> Zoghbys innsats var med på å forme konsilsdokumentet ''[[Orientalium Ecclesiarum]]'', selv om det til hans skuffelse etter hans oppfatning ikke i tilstrekkelig grad imøtekom behovene til de østlige katolske kirker eller bygge bro mellom ortodoksi og katolisisme. Mens ''Orientalium Ecclesiarum'' oppmuntret østlige katolikker til å opprettholde sine tradisjoner og verdier, mente Zoghby at vendte det blinde øye til muligheten for ekte interkommunion (''communicatio in sacris'').<ref>Aboueid (2007), ss. 39-40</ref>

Etter Vatikankonsilet opponerte biskop Zoghbi mot at den melkittiske patriark [[Maximos IV Sayegh]] lot seg kreere til [[kardinal]], med hovedargument at en leder av en østkirke ikke kunne inneha et lavere embede i den latinske katolske kirke.<ref name="Z 98 7">Zoghby (1998), s. vii</ref> I protest trakk Zoghby seg fra embedet som patriarkalvikar av Alexandria. Maximos IV døde i 1967; hans etterfølger, [[Maximos V Hakim]], var venn av Zoghby og også han egypter.