Redigerer Elektronskall (avsnitt)

===Karakteristisk røntgenstråling===
Men allerede i [[1914]] tydet målingene til [[Henry Moseley]] av [[karakteristisk røntgenstråling|den karakteristiske røntgenstrålingen]] fra atomene at elektronringer med kvantetall ''n'' > 1 også måtte finnes. Forklaringen som Bohr hadde gitt for denne strålingen,  ble videreført av den tyske fysiker [[Walther Kossel]].  Allerede i [[1915]] hadde han kommet frem til at dens egenskaper enklest kunne forklares ved at ring nummer ''n'' regnet innenfra, i virkeligheten var en ''n''-kvantebane med dreieimpuls ''nh/2π''. Den mest energetiske strålingen som [[Charles Glover Barkla|Charles Barkla]] hadde døpt K-stråling, skulle oppstå ved at et elektron i den innerste ringen med {{nowrap|''n'' {{=}} 1}} ble slått fri ut av atomet. Denne ringen kunne derfor omtales som ''K-ringen''. Strålingen ville da fremkomme ved at elektron fra en ring lenger ute falt ned i hullet i K-ringen. På samme måte ville L-strålingen som Barkla hadde sett, skyldes at et elektron ble slått ut av den neste ringen med {{nowrap|''n'' {{=}} 2}} som derfor ble kalt for ''L-ringen'' og så videre. Dermed var det åpnet opp for at det måtte eksistere mer generelle ''n''-kvant baner. Denne beskrivelsen viste seg i de følgende årene å være riktig. Derfor ble disse navnene for elektronringene etterhvert overført til de senere elektronskallene.