Redigerer Elektronionisering (avsnitt)

== Instrumentering ==
[[Fil:Schematic Diagram of Electron Ionization Instrumentation.jpg|miniatyr|Skjematisk diagram for et elektronioniseringsinstrument]]
Et skjematisk diagram over instrumentering som kan brukes til elektronionisering er vist til høyre. Ionkildeblokken er laget av [[metall]]. Som elektronkilde settes katoden, som kan være en tynn glødetråd av [[wolfram]] eller [[rhenium]]<nowiki/>tråd, inn gjennom en spalte til kildeblokken. Deretter varmes det opp til en glødetemperatur for å avgi elektroner. Et potensial på 70 V tilføres mellom katoden og kildeblokken for å akselerere dem til 70 eV kinetisk energi for å produsere positive ioner. Potensialet til anoden (elektronfelle) er litt positiv, og den plasseres på utsiden av ioniseringskammeret, rett overfor katoden. De ubrukte elektronene samles opp av denne elektronfellen. Prøven innføres gjennom prøvehullet. For å øke ioniseringsprosessen påføres et svakt magnetisk felt parallelt med elektronenes retning. På grunn av dette beveger elektroner seg i en smal spiralbane, noe som øker banelengden. De positive ionene som genereres akselereres av reflektorelektrode inn i akselerasjonsområdet gjennom spalten i kildeblokken. Ved å påføre et potensial til ionekilden og opprettholde utgangsåpningen ved grunnpotensial, kommer ioner inn i masseanalysatoren med en fast kinetisk energi. For å unngå kondens av prøven, blir kildeblokken oppvarmet til omtrent 300°C.<ref name=":0" />