Redigerer Elektroencefalografi (avsnitt)

== Typer EEG aktivitet ==
[[Fil:eeg_raw.svg|thumb|EEG signal i ett sekund |upright=1.8|right]]
Historisk sett er det beskrevet fire forskjellige bølgeaktiviteter som sinuslignende bølger. Frekvensgrensene mellom de forskjellige bølgetypene er ikke endelig definerte.

* Deltabølgene er opp til ca. 4&nbsp;Hz. De sees hos unge og ved spesielle encefalopatier (sykdomstilstander i hjernevevet). De sees også ved søvnstadiene 3-4, NonREM søvn.
[[Fil:eeg_delta.svg|thumb|Deltabølger.|upright=1.8|right]]

* Thetabølger er omkring frekvensene 4 til 8&nbsp;Hz og sees ved søvnighet, og hos barn og unge. Slike bølger kan utløses av [[hyperventilering]]. De sees også under dagdrømming, ved [[hypnose]], ved oppvåkning og innsovning.
[[Fil:eeg_theta.svg|thumb|Thetabølger.|upright=1.8|right]]

* Alfabølger, også kalt [[Hans Berger]]s bølger, er i frekvensområdet 8 til 12&nbsp;Hz. De karakteriseres av våkenhet med avslapping med høy bevissthetsgrad. De registreres lettest over bakerste, synssenterområdet, gjerne med lukkede øyne. En variant av alfabølgene kalles Mu-rytme sees ofte over motoriske del av hjernebarken på begge sider av hjernen og er kraftigst når pasienten har til hensikt å bevege seg.
[[Fil:eeg_alpha.svg|thumb|Alphabølger.|upright=1.8|right]]

* [[sensorimotor rytme]] (SMR) er en mellomfrekvens omkring 12 – 16&nbsp;Hz som sees ved fysisk ro, men bevissthet om kroppen.
[[Fil:eeg_SMR.svg|thumb|SMR bølger.|upright=1.8|right]]

* Betabølgene er i frekvensområdet over 12&nbsp;Hz. Betabølger med små høydeutslag sammensatt med flere og varierende frekvenser sees ofte i sammenheng med tankevirksomhet preget av stress, engstelse og konsentrasjon. Spesielle rytmiske betabølger kan sees ved medikamentpåvirkning, særlig [[benzodiazepin]]er og ved en del sykdomstilstander.
[[Fil:eeg_beta.svg|thumb|Betabølger.|upright=1.8|right]]

* Gammabølger er frekvensområdet omkring 26–100&nbsp;Hz. Gamma rytmer sees ved mer avansert hjernevirksomhet som oppfattelse, problemløsning, høy bevissthetsgrad og frykt.
[[Fil:eeg_gamma.svg|thumb|Gammabølger.|upright=1.8|right]]

Rytmisk langsom aktivitet er vanlig hos våkne småbarn, men er unormalt hos voksne.

Hos [[epilepsi]]pasienter sees spesielle spisse bølgeformer og komplekser med bølger og spisser. Påvisning av slike mønstre kan bekrefte mistanke om epilepsidiagnose etter et krampeanfall hos pasient uten tidligere kjent epilepsidiagnose.

Under et epilepsianfall kan det registreres kraftig hjernebølgeaktivitet. Under [[elektrokonvulsiv terapi]] / ECT behandling / elektrosjokkbehandling gir sjokket et mindre og kortvarig epileptisk anfall. Maskinen som gir sjokket registrerer to avledninger av EEG, noe som benyttes til å vurdere om det er brukt riktig energimengde under sjokket.

Under anastesi kan det sees flere forskjellige bølgeformer på EEG.