Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

=== De første roterende innretninger ===
[[Fil:Motor Egger LehrbuchPhysik S510.jpg|thumb|Elektrisk motor som etterligner en [[dampmaskin]]s virkemåte. Denne maskinen ble utviklet av den østerrikske [[Jesuitt]]pater og professor i fysikk Martin Egger (1832 – 1898).{{Byline|Johann Heinrich Jacob Müller}}]]

Å lage roterende elektriske innretninger var noe en rekke oppfinnere og vitenskapsmenn arbeidet med uavhengig av hverandre, det kan nesten beskrives som en motesak fra første halvdel av 1850-tallet.  Det ble gjort forsøk med både roterende maskiner, men også innretninger der en stang ble satt til å beveges frem og tilbake omtrent som stemplet i en dampmaskin. (Noe likt det en i dag kaller for en lineærmotor.)<ref name="MD" />

Som nevnt var Ørsted den første som oppdaget sammenheng mellom elektriske ledere og magnetfelter. Allerede Faraday utfører i 1821 eksperimenterer som demonstrerer rotasjon forårsaket av magnetisme. Dette året viser han at en opphengt elektrisk leder kan rotere i en sirkel rundt en magnet.<ref name="MD" /> En annen tidlig oppfinnelsen av betydning var elektromagneten utført av den engelske fysikeren [[William Sturgeon]] ([[1783]] – [[1850]]).<ref>{{Kilde artikkel| forfatter=Iwan Rhys Morus | tittel=Forskjellige liv med eksperimenter Michael Faraday og William Sturgeon (Different Experimental Lives Michael Faraday and William Sturgeon) | publikasjon=History of Science | bind=30 | nummer=  | side=1-28 | år=1992 | måned= | pmc= | url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1992HisSc..30....1R | doi= }}</ref>

[[Fil:Barlowsches Rad LehrbuchPhysik S576.jpg|thumb|Barlows hjul regnes for å være en av de aller første elektriske roterende innretninger.]]

Det aller første enkle roterende apparatet basert på elektromagnetisme holdes for å være en innretning bygget av engelskmannen [[Peter Barlow]] (1776 – 1862) i 1822, kjent som ''Barlows hjul''. En annen tidlig oppfinnelse av en elektrisk roterende maskin blir utført av den ungarske benediktinerpresten [[Ányos Jedlik]] (1800 – 1895) rundt 1827. Innretningen består av elektromagneter og en kommutator. Jedlik publiserer ikke noe skriftlig om sin oppfinnelse før flere tiår senere, tidspunkt for oppfinnelsen er også usikkert. Selv om dette kan ha vært den første elektriske motor, kan det ikke dokumenteres. Den første publiserte beskrivelsen av en roterende elektrisk maskin blir gitt i juli 1832: En viss P.M. skriver et brev til Faraday der en slik oppfinnelse blir beskrevet. Faraday får brevet den 26. juli 1832, og han publiserer inneholdet omgående.<ref name="MD" /> I 1829 laget Joseph Henry, en fysikklærer i [[Albany]], en roterende motor, men anså det bare som et leketøy uten praktisk nytte.<ref name="origin">Michalowicz, J. C. (1948). Origin of the electric motor. ''Electrical Engineering'', 67(11), 1035-1040.</ref>

I juli 1832 konstruerer den franske instrumentmakeren Hippolyte Pixii (1808 – 1835) det første apparatet som genererte vekselspenning ved hjelp av roterende permanentmagneter. Etter ideer fra Ampère utviklet han samme år en komponent som kan snu strømmens retning for hver halve omdreining rotoren utfører. Dermed leverte apparatet ut likespenning. Komponenten som snudde spenningen er kjent som kommutatoren. Imidlertid er det skotten William Ritchie (1790 – 1837) som er kjent som oppfinneren av kommutatoren i 1832. Ritchie hevdet å ha funnet opp kommutatoren den samme sommeren som Pixii.<ref name="MD" /> I 1833 presenterte Joseph Saxton en «magneto-electric» machine for British Association for the Advancement of Science.<ref name="origin" />

[[Fil:Scientific Memoirs, Volume 1, Plate VII.png|thumb|Tegninger som viser tidlige elektriske motorer konstruert av [[Moritz Hermann von Jacobi]] og Rudolph Schulthess.{{Byline|Richard Taylor}}]]

Den tyske/russiske ingeniøren og fysikeren [[Moritz Hermann von Jacobi]] ([[1801]] – [[1874]]) regnes for å være den første til å lage en praktisk anvendbar elektrisk motor. Han rapporterte til ''Annalen der Physik'' i mai 1834 at han hadde konstruert en elektrisk motor som kunne løfte en vekt på 10–12 pund opp med en fart av én fot i sekundet. Dette tilsvarer en [[Elektrisk effekt|effekt]] på 15 W.<ref name="MD" /> I november 1834 sender han en rapport til [[Det franske vitenskapsakademiet]] i Paris om sine forsøk. Rapporten til vitenskapsakademiet beskrev Jacobi at han hadde lykkes med å skape rotasjon ved hjelp av elektrisitet i mai 1834. Thomas Davenport skrev i sin memorar at han fikk til det samme i juli 1834. Oppfinnelsene gjort av disse to skjedde helt uavhengig. Jacobis motor besto av to sett med elektromagneter, åtte i hvert sett, det ene settet fastspent og det andre montert på et hjul. Strøm gikk fra batteriet til de roterende magnetene via en [[kommutator]]. Jacobis kommutator var bedre utformet enn Davenports og er svært lik den som ble utbredt senere.<ref name="origin" />

Jacobi var tilknyttet universitetet i Königsberg i daværende Preussen. I november 1834 sender han en rapport til [[det franske vitenskapsakademiet]], og på våren 1835 publiserer han en avhandling om sin elektriske motor. Denne avhandlingen fører til at han senere får et æresdoktorat ved universitetet. Han gjør det klart at han alene ikke er oppfinneren av motoren. Inspirasjon har kommet fra de italienske oppfinnerne Giuseppe Domenico Botto og Savatore dal Negro. Botto er en  professor i fysikk, som i 1834 publiserer en beskrivelse av en elektrisk innretning som er konstruert lik en [[metronom]]. Den har to elektromagneter som får en pendel til å bevege seg. Negro har noe tidligere konstruert en lignende maskin som kan løfte et lodd på 60 gram 5 centimeter i løpet av ett sekund, noe som tilsvarer en ytelse på 30&nbsp;mW.<ref name="MD" />

I desember 1833 ble den amerikanske smeden Thomas Davenport den første som laget en elektrisk motor i USA. Hans maskin kunne yte 4,5 W, men hverken han eller andre oppfinnere på denne tiden greide å lage en maskin med en ytelse som kunne gjøre dem praktisk anvendbare. Davenport fikk i 1837 det første patentet på en elektrisk motor. Han leverte patentsøknaden 24. januar 1837 og fikk svar 25. februar 1837 med at motoren var tildelt patentnummer 132 i USA.<ref name="origin" />

Det store spranget kom i 1838 da Jacobi lyktes med å lage en motor som utviklet hele 300 W. Rett før dette hadde den russiske tsaren invitert Jacobi til St. Petersburg, hvor han ble medlem av [[Det russiske vitenskapsakademi|Sankt Petersburg Vitenskapsakademi]]. Han fikk generøs støtte fra tsaren for å arbeide nettopp med elektriske motorer. For å demonstrere motorens praktiske anvendelse satte han den i en båt som var rundt åtte meter lang og utstyrt med padlehjul. Fartøyet kunne transporterte 14 personer over elven [[Neva]]<ref>[[#DNTO|Georg Lütken: ''Anvendelser af Elektriciteten i den nyere Tid'' side 219.]]</ref> i [[St. Petersburg]]. Den første båtturen fant sted den [[13. september]] [[1838]]. Distansen var 7,5&nbsp;km og fartøyet holdt en fart på 2,5&nbsp;km/h. I båten var det sink-batterier som til sammen veide 200&nbsp;kg. Flere aviser fra denne tiden beskriver båtferdene som ble foretatt denne høsten, blant annet blir det rapportert at fartøyet i løpet av to til tre måneders drift har et forbruk av sink på 24 pund,<ref name="MD" /> eller rundt 11&nbsp;kg.

En annen oppfinner som utviklet vellykkede elektriske motorer var amerikaneren [[Charles Grafton Page]] (1812 – 1868). Hele sitt liv brukte han på å utvikle motorer, i tillegg til flere andre oppfinnelser som han står bak. Hans første motor så dagens lys i 1838 og var basert på en pendel som settes i bevegelse av elektromagneter. Denne maskinen etterlignet en dampmaskin med en arm fra pendelen som fikk et hjul til å rotere. De etterfølgende 20 årene gikk han etterhvert helt over til roterende innretninger. I 1851 klarer Page å øke effekten fra 8 til 20 [[Hestekraft|hk]], det vil si rundt 15&nbsp;kW. Med to slike motorer bygger han et lokomotiv som med en vekt på 10 tonn greier å oppnå en fart på 30&nbsp;km/h. Med dette kjører han fra Washington til Bladensburg på 19 minutter.<ref name="MD" />