Redigerer Elektrisk ladning (avsnitt)

=== En eller to ladningstyper? ===
[[Fil:William Gilbert.jpg|thumb|[[William Gilbert]] regnes som grunnleggeren av teorien om elektrisitet]]

William Gilbert regnes som grunnleggeren av teorien for elektrisitet. Han var den første til å skilte mellom elektrisk og magnetiske tiltrekning. Hans forklaring for tiltrekningen mellom rav og andre partikler var at han antok en iboende egenskap i alle legemer ved at friksjon gir "imponderables" (altså imponderable lys) gjennom en væske. Varmene som blir avgitt i friksjon omgir legemet som en sky av damp. Andre materialer vil bli tiltrukket når de blir gjennomtrengt av denne disen, dette på samme måte som tiltrekningen av en stein gjennom jorden.<ref name="Sang"/> Fra Gilberts «Fluidumhypothese» skriver seg også dagens oppfatning av begrepet om en [[Felt (fysikk)|felt]]. Forskjellene er imidlertid stor, spesielt på grunn av at hans hypotese om en dis inkluderer et lekket fluid.

[[Otto von Guericke]] (1602- 1686 ) behandlet i sine senere verker statisk elektrisitet, men det er lite av hans arbeid som er kjent. Han oppfant i 1672 en enkel [[elektrostatisk generator]]<ref name="Simonyi"/> som kunne skape en hel rekke fenomener, som for eksempel [[elektrostatisk induksjon]], ledning av elektrisk ladning, lys emittering ([[Elektroluminescens]]) og fenomenet med at  to like elektriske ladninger frastøtes. Inntil da var det bare kjent en tiltrekkende virkningen av elektrisitet, dermed er ikke lener Gilberts forklaring som inkluderer en væske lenger god nok.<ref name="Sang"/>

[[Charles du Fay]] (1698-1739) gjennomførte i 1733 eksperimenter med statisk elektrisitet som viste at de to typene elektrisitet kan nøytralisere hverandre når det går en elektrisk strøm. Han beskrev typene av elektrisitet som ''glasselektrisitet'' (fransk: «électricité vitreuse») og ''harpikselektrisitet'' (fransk: électricité résineuse). Glasselektrisitet tilsvarende i dagens terminologi den positive ladningen.<ref name="Simonyi" /> [[Jean-Antoine Nollet]] (1700-1770) utviklet kunnskapen videre fra disse eksperimentene, med den såkalte "Teorien om to væsker"<ref name=" Sang "/> eller ''dualistisk teori'', som også [[Robert Symmer]] (1707-1763) tok opp.<ref name="BergmannSchaefer1966">Ludwig Bergmann, Clemens Schaefer: ''[http://books.google.com/books?id=Nu5bDg9e-cQC&pg=PA6 Elektrizitätslehre.]'' Walter de Gruyter, 1966. ISBN 978-3-11-144188-7, S. 6.</ref> Følgelig ble de to strømvariantene omringet  av «to væsker» (''effluvium'' og ''Affluvium'') rundt de elektrifisert legemene.<ref name=" Simonyi"/><ref name=" Sang"/> Et elektrisk nøytralt legeme inneholder ifølge denne teorien samme mengde av begge væsker. I den nær kontakten mellom de to legemene overfører det ene legemet en positiv fluid til det andre, mens det andre legemet avgir den samme mengde av negative fluid til det første. Denne talemåten om elektrisitet fra 1700-tallet har fortsatt frem til nå ved at en taler om to typer ladning; positiv ladning versus negativ ladning.

[[Fil:Franklin lightning engraving.jpg|thumb|[[Benjamin Franklin]] eksperiment med en drage i tordenvær. Han er den første som oppfatter lyn som en gigantisk gnist]]

[[Benjamin Franklin]] (1706-1790) skrev boken ''Experiments and Observations on Electricity'' hvor han er den første som nevner begrepet ''ladning'' (engelsk «charge»). Tidligere snakket en om «legemer som har vært kommet i en elektrisk tilstand», men Franklin tok et perspektiv der han sammenligner med en fylt eller overtrukket konto avhengig av redistribusjon ved friksjon.<ref name="Simonyi"/> [[William Watson]] (1715-1787 ) kom på samme tid frem til en tilsvarende vurdering. Etter denne ''unitarianisme teorien'' eller ''teori om innflytelse'' er det eneste fluid i en normal elektrisk tilstand nøytralt legemer. Ved friksjon mellom to legemer mot hverandre går en viss mengde av denne væske over på det ene, slik at endringen av plasseringen av fluid fører til at legemet lades positivt, mens det andre blir negativt ladet. Franklin kunne ikke forklare hvorfor to like ladete legemer frastøte hverandre med sin teori, men [[Franz Ulrich Theodor Aepinus]] (1724-1802) kunne korrigert denne mangelen. I dagens talemåte beskrev han partikler som var i en ionisert tilstand.<ref name="Simonyi"/>

I henhold til Franklins teori om at elektrisiteten av glasselektrisitet og harpikselektrisitet er en mangel, og at elektrisitet alltid strømmer ved å trykke på ladede og uladede legemer i kun én retning, ble det foreslått at (i dagens terminolog) det alltid er de positive ladningene som beveger seg. Antagelig ble Franklin ledet til denne antagelsen av sine observasjoner av lysfenomener i sine eksperimenter med ladede metallstrimler.

Fra denne siste teorien om elektrisitet som "flytende" kom ideen om bevaring av ladning som et gjennombrudd. Ladningene blir ikke generert ved friksjon, men er bare adskilt fra hverandre. Siden retningen av kraften mellom to ladninger ved bruk av to-fluidmodellen kan beskrives med typen av ladninger involvert, kom [[Charles Augustin Coulomb]] (1736-1806 ) opp med en dualistiske modellen med "to væsker" og foreslo at det finnes to typer ladning. Dagens perspektiv at begge modeller gir samme resultat.<ref name="Simonyi"/>