Redigerer Elektrisk gjennomslag (avsnitt)

=== Gjennomslag i gasser ===
Elektrisk gjennomslag inntreffer i en gass (eller blanding av forskjellige gasser, for eksempel luft) når dens dielektrisk holdfasthet blir overskredet ved spenningsstigning. Regioner med intense spenningsgradient kan føre til at gass i nærheten delvis ioniserer og begynne å lede elektriske ladninger. For øvrig er dette et fenomen en drar nytte av i [[lysrør]], der det er en gass som under lavt [[trykk]] som leder ladninger mellom elektroder slik at [[fluorescens]] prosesser finner sted.

Delvis elektrisk gjennomslag i luften fører til en karakteristisk "frisk luft", som egentlig er [[ozon]] som dannes under tordenvær eller rundt høyspentutstyr. Selv om luften normalt er en utmerket isolator, vil den ved om den utsettes for tilstrekkelig høy elektrisk feltstyrke (cirka 3&nbsp;∙&nbsp;10<sup>6 </sup>&nbsp;[[volt|V]]/m eller 3&nbsp;kV/mm<ref>{{cite web|url=http://hypertextbook.com/facts/2000/AliceHong.shtml|last=Hong|first=Alice|work=The Physics Factbook|year=2000|title=Dielectric Strength of Air}}</ref>) kan den bli delvis ledende. Over forholdsvis små gap vil gjennomslagsspenning i luft være en funksjon av avstanden og trykket. Hvis spenningen er tilstrekkelig høy, vil komplett elektrisk gjennomslag av luft munne ut i en lysbue som bygger bro over hele gapet.

Om anlegget gjøres spenningsløst i kort tid vil den ioniserte gassen der gjennomslaget inntraff raskt forsvinne av seg selv. For eksempel vil en lysbue mot en grein som tidvis kommer for nært en kraftlinje forsvinne om strømtilførselen slås av et øyeblikk. Andre feil er skitt og smuss på isolatorer, lynoverspenning, dyr og fugler som setter seg på isolatorer, samt mange andre tilfeller som gir lysbue og [[kortslutning]]. Fordi denne og mange andre typer feil skjer hyppig har alle kraftlinjer spesielle vern som kobler ut bryterne ved kortslutting, og legger inn spenningen rett etterpå. En regner med at 75-85 % av slike feil forsvinner etter automatisk frakobling og påfølgende innkobling.<ref name="AA155"/>

[[Fil:JakobsLadder.ogv|right|thumb|Jakobsstige med stadig nye vandrende lysbuer. Innretningen som har hentet sitt navn fra den bibelske fortellingen om patriarken [[Jakob (stamfar)|Jakob]]s drøm om en himmelstige.]]

Såkalte ''[[gnistgap]]'' utnytter egenskapen til luft med å gå tilbake til isolerende tilstand etter at spenningen går tilbake til normal lav verdi. Gnistgapets oppgave er å avlede overspenninger til jordpotensial for å beskytte [[telekommunikasjon]] og kraftsystemer. Et lignende innretning er den såkalte ''Jakobsstige'' som er ment mer for underholdning, se video til høyre.

Fargen på gnisten eller lysbuen avhenger av gassene som utgjør isolasjonsmediet. Mens små gnister som genereres av [[statisk elektrisitet]] knapt er hørbar, er større gnister ofte ledsaget av et stort smell eller brak. [[Lyn]] er et eksempel på en enorm gnist som kan være mange kilometer lang.

Selv i [[vakuum]] kan elektrisk gjennomslag inntreffe. Det er da ofte snakk om metaller som bidrar til gjennomslaget i et vakuumkammer med forskjellige spenninger. På overflaten av metaller med sterke elektriske felt kan det skje at elektroner emitteres fra atomkjernene og rives løs fra metallets ytterste overflate.<ref name=TOV66>[[#TOV|Thorsen, Olav Vaag: ''Høyspenningsteknikk'' side 66.]]</ref> For eksempel kan dette skje i en [[effektbryter|vakuum-effektbryter]] der det oppstår elektrisk gjennomslag når bryterdelene skal åpen for å bryte strømmen, og spenningen bygger seg opp mellom kontaktene.

Vakuum har en grense for gjennomslag på 10<sup>15</sup> kV/mm, som forøvrig kalles [[Schwingers grense]] etter [[Julian Seymour Schwinger]] (1918-1994).