Redigerer Ekkolodd (avsnitt)

==Historikk==
Den tyske fysikeren [[Alexander Behm]] tok patent på ekkoloddet i 1912, og holdes verden rundt for å være oppfinneren, men ikke i Norge.  

Imidlertid ble det i ''Teknisk Ugeblad'' (senere ''[[Teknisk ukeblad]]'') den 8. september 1904 publisert tegninger av et «apparat, hvormed havdybden kan måles, uden at apparatet har forbindelse med havbunden»<ref>Teknisk ukeblad Nr. 7/10. april 2014. Ina Steeen Andersen: ''Bare TU skrev om ekkoloddets riktige oppfinner''. Side 24-25.</ref>. Denne oppfinnelsen var det den stavangerske oppfinneren [[Hans Sundt Berggraf]] (1874-1941) som stod bak. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at Alexander Behms' ekkolodd er karbonkopi av Hans' originale oppfinnelse, det finnes ikke lengre originaltegninger av oppfinnelsen utenom det som er publisert i ''Teknisk Ukeblad''. Hans klarte heller ikke å få patent på sin oppfinnelse på grunn av store kostnader. Han søkte 3 ganger til [[Nansenfondet]] men fikk avslag fordi Nansen mente oppfinnelse var «får gått til å være sant».<ref>{{Kilde avis|tittel=Se - ekkoloddet var egentlig en norsk oppfinnelse|avis=Tu.no|url=https://www.tu.no/artikler/se-ekkoloddet-var-egentlig-en-norsk-oppfinnelse/231593|besøksdato=2017-06-25|språk=no}}</ref>  

En årelang brevveksling mellom Hans og Alexander har vist at Stavanger-oppfinneren ønsket oppreisning fra tyskeren. Den eneste trøsten han fikk, etter 22 år, var en beklagelse fra Nansenfondet, som anerkjente ham som den egentlige oppfinneren av ekkoloddet. I Norge er Hans Sundt Berggraf i dag  anerkjent som den virkelige oppfinneren av ekkoloddet, men fortsatt ikke i verden.  

[[RMS «Titanic»|«Titanic»]] forlis i 1912 satte fart i forskningen på undervannsmålinger. I 1914 hadde amerikaneren [[Reginald A. Fessenden]], som tidligere hadde arbeidet sammen med [[Thomas Edison]], klar en «Iceberg Detector and Echo Depth Sounder». Fessendens detektor sendte ut en lydpuls foran fartøyet for å lytte etter ekko fra undervannsdelen av [[isfjell]] forut. 

Under første verdenskrig ble Fessenden engasjert i arbeidet med systemer for lokalisering av ubåter. Etter krigen begynte forsøkene med å rette lydpulsen nedover for måling av selve havbunnen, og i 1922 ble Fessendens detektor første gang brukt til å lage et sammenhengende profil av havbunnen, ombord på det amerikanske marinefartøyet USS Stewart.