Redigerer Ekebergveien (Oslo) (avsnitt)

=== Kongevei ===
Da [[Christiania]] ble grunnlagt bakom [[Akershus festning]] på vestsida av byvika i 1624, ga [[Christian IV]] i samme slengen [[forordning]] om at veifaret sørover til [[København]] skulle gjøres framkommelig for kongens kjøredoninger. I denne sammenhengen ble blant annet faret over platået opparbeidet. Måten å anlegge vei på var i grunnen typisk for Christian IVs samferdselspolitikk. Den tidligere kongeveien som gikk oppunder [[Lille Ekeberg|Lille Ekeberg gård]] og derfra videre sørover, fulgte [[kote]]ne i terrenget. Omtalte danskekonge fikk anlagt gater på kryss og tvers av flate åkrer, helst snorrett og gjerne [[Kvadraturen (Oslo)|kvadraturisk]]. Den nye kongeveien over Ekeberg kom til å skjære tvers gjennom åkrene på Ekeberg gård, [[Nordseter gård]] og [[Tungebråten]]. 

På 1660-tallet kom den i stor grad nyanlagte veien inn under den staselige benevnelsen [[Frederikshaldske Kongevei|Den Frederikhaldske Kongevei]] etter [[Frederik III]], Christian IVs sønn.<!-- Påstanden vedrørende 1660-tallet, Frederikshaldske Kongevei etter Fredrik III må dobbeltsjekkes. Lurer også på når veien over platået varferdig opparbeida.--> Veinavnet omfattet veistrekket mellom Christiania og [[Halden|Frederikshald]] og var del av kongeveien mellom [[Danmark-Norge]]s to hovedsteder  Fra 1647 var det organisert postforbindelse mellom Christiania og København. Posten brukte normalt seks dager på turen. Fram til slutten av 1700-tallet gikk trolig transporten med [[kløvhest]] over Ekeberg, da kleivene opp og ned fra platået ikke var kjørbare før den tid. Trolig brukte rytterne også Middelalderens kongevei over Ekeberg ved blåst og snøføyk over flatberget. Så seint som i et [[testament]] datert 1781 omtales veien over Ekebergflata som «den nye kongevei».<ref>Dag Jarnøy: "Stamhuset Ekeberg hovedgård" s. 14</ref>