Redigerer Eirik Raudes Land (avsnitt)

== Okkupasjonen bringes inn for Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie ==
[[Fil:Peace Palace.jpg|thumb|[[Fredspalasset i Haag]] hvor Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie hadde sete.]]
Samme dag som Norge kunngjorde at Eirik Raudes Land var norsk, brakte Danmark saken inn for [[Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie]] i [[Haag]]. Fra Norge ble både Hoel og Smedal med i delegasjonen for å fremme Norges sak og Danmark sendte blant annet polarforskeren [[Lauge Koch]].

Domsbehandlingen trakk ut i tid, og i Antarctichavn satt Ingstad og hans menn og ventet på telegram fra Haag om domsresultatet. De hadde innstilt byggevirksomheten av hytter ved Scoresbysund inntil resultatet var klart. 
{{Sitat|Vel tviler vi ikke på at Norge får sin rett, men det er liten mening i å stryke over til Scoresbysund for å fortsette arbeidet der, før vi er helt sikre.|Helge Ingstad i boken ''Øst for den store bre''}}
Domstolen dømte i favør av Danmark på samtlige punkter, med en påfølgende dansk endring av navnet på området til Kong Christian X's land. Norge aksepterte dommen og avsluttet okkupasjonen 5. april 1933. Kong Haakon skal ha tatt nederlaget i Haag svært tungt. En kilde som sto kongen nær har i ettertid sagt at Slottet var redd for kongens helse.<ref name="aftenposten.no"/> Også Hoel tok tapet tungt. Han beskyldte norske myndigheter for å ha vist lite vilje og mot til å følge opp hans fremstøt. Samme år som domstolen dømte i favør av Danmark, meldte Hoel seg inn i [[Nasjonal Samling]]. Han takket ja til annenplassen på listen til stortingsvalget, en liste som hadde Vidkun Quisling på topp.<ref>[http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1696450.ece ''Norsk imperialist inn fra kulden'', artikkel i Aftenposten 19. mars 2007].</ref>

I Antarctichavn overbrakte telegraf Western domsavgjørelsestelegrammet til Ingstad:
{{Sitat|Norge for Haag-domstolen tapt Grønlandssaken i alle punkter.}}
Dommen var uventet for Ingstad og hans menn, og lite ble sagt mellom dem etter at telegrammet var lest. Nederlagets time var kommet.
{{Sitat|Vi, en efter en, reiser oss stille og søker ut av hytten. Omkring oss ligger landet gnistrende kvitt under vårsolen. Der skimter vi innløpet til Drømbukten på den andre siden av fjordisen, hvor skrugardene hildres til værs. Der er Nansenryggen, der er Steinrøisdalen og haugen hvor den første moskusen blev skutt. Bakom stiger landet forjettende frem med fjell bak fjell, alt dette vi har levd oss inn med og regnet som vårt.|Helge Ingstad i boken ''Øst for den store bre''}}