Redigerer Eir (avsnitt)

==Skaldekvad og runeinskripsjon ==
I skaldekvad opptrer Eir hyppig som [[kjenning]] for «kvinne», noe også flere andre navn på åsynjer blir benyttet som. En enkel konstruksjon er ''Eir aura'' («Eir av rikdom»), som opptrer i ''[[Gisle Surssons saga]]''.<ref>Olsen (1996:270).</ref> Navnet er også benyttet på samme vis av [[skald]]ene [[Kormark Ogmundsson]] og [[Hallfred Vandrædaskald]] på [[900-tallet]].<ref>Finnur Jónsson (1931:104).</ref>

Tilsvarende ble navnet Eir også benyttet i en kjenning for en kvinne i en runeinskripsjon som risset inn på en pinne en gang rundt år 1300 i [[Bergen]]. Pinnen nedtegner en felles handel fulgt av et vers fra den fornøyde skribenten:

:Vör kennir ''mér'' víra
:vitr úglaðan sitja;
:Eir nemr opt ok stórom
:öluns grundar mik blundi.

:«Kloke [[Vår (gudinne)|Vår]] av tråd [«kvinne av [[filigran]]», i betydningen «kloke smykkekledde kvinne»] lar (meg) sitte uglad.
:Eir [kvinne] fra makrellgrunn [«havkvinne» eller «gullkvinne»] tar ofte og mye søvn fra meg.»<ref>Ross, Margaret Clunies (2005): [http://books.google.com/books?id=WvROUzj4DBoC&pg=PA20&lpg=PA20&dq=Eir+%2B+runer+%2B+Bergen&source=bl&ots=bLxVBT-FXo&sig=ZUOIBuLdbmEINcR6RjCq2_OvC5k&hl=en&ei=KaAWTP6CD8SLOM6qqfML&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBcQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''A history of old Norse poetry and poetics''], side 20; se også MacLeod. Mees (2006:59) som tolker makrellgrunn til gull, ikke hav.</ref>

Første linje henviser til at kvinne (eller kanskje ekteskap) gjør mannen ulykkelig, og en særskilt og ikke minst krevende kvinne, enten hun er knyttet til havet, eller gull i overført betydning, tar all søvn fra mannen.

Eir ble også benyttet som kjenning i den islandske [[rímur]]poesien på 1300-tallet og framover.<ref>Finnur Jónsson (1926-28:74).</ref>