Redigerer Eikeslekta (avsnitt)

== Bruk ==
[[Trevirke]] av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot [[råte]]. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av [[parkett]]. Det finnes også laminatgulv med et mønsterskikt av [[melamin]] som etterligner treslagets strukur og farge, men som ikke inneholder virke fra eik.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=P. Hemgren og H. Wannfors
| andre=Oversettelse og tilrettelegging for norske forhold ved O. Haslemo
| utgivelsesår=2003
| tittel=Husets ABC
| side=165–169
| forlag=Damm
| isbn=82-496-0181-5}}</ref> Veden er gyllen med nyanser av [[gult]] og lyst [[brunt]], noen ganger også med svak antydning av [[rødt]]. Tidligere var eiketrær svært ettertraktet til [[verft|skipsbygging]] og eikebestanden i Norge ble derfor hardt beskattet fram til [[1900-tallet]]. Dette gjaldt særlig eikeskogene langs kysten av [[Agder]]. Mye gikk til eksport. Det er blitt hevdet at [[Nederland]]s utvikling til den største sjøfartsnasjonen på [[1600-tallet]] hadde vært umulig uten tilgang på norsk eik. Hollenderne løste dessuten problemet med [[Amsterdam]]s ustabile grunnforhold ved å anlegge et gigantisk fundament med eikestokker. Dette eksisterer den dag i dag. 

Eik har også andre bruksområder: I produksjon av [[vin]] og mange typer [[brennevin]], som [[akevitt]], [[konjakk]] og [[whisky]], brukes [[eikefat]] som setter smak på drikken. Noen arter av eik har spiselige nøtter og brukes til [[gris]]efôr sør i Europa. Eik har gode fyringsegenskaper og utvikler høyere temperaturer enn for eksempel veden fra [[Bjørkeslekten|bjørk]].

Av [[bark]]en av [[korkeik]] kan en få [[kork]]. Denne arten vokser i [[Middelhavet|middelhavsområdet]].

Av godt sommertørket ved har [[løvtre]] best brennverdi. I Norden har [[svensk asal]] den beste brennverdien av alle lokale tresorter, etterfulgt av [[bøk]], [[eik]], [[ask]], [[alm]], [[lønneslekten|lønn]], [[rogn]], og [[Vanlig bjørk|bjørk]]. Først deretter følger [[svartor]], [[furu]], [[Selje (tre)|selje]], [[lind]], [[osp]] og [[gran]].<ref>Per Roger Lauritzen og Leif Ryvarden: ''Skog-Norge fra Buskerud til Vest-Agder'', Gyldendal Norsk Forlag 2009. ISBN 978-82-05-37907-7.</ref>