Redigerer Eidsvollsbygningen (avsnitt)

== Restaurering av Eidsvollsbygningen til grunnlovsjubileet i 2014 ==
[[Fil:Eidsvoll nordre pavilion.jpg|thumb|Nordre paviljong var kontorbygning på Eidsvoll Verk.{{Byline|Kjetil Bjørnsrud,2005}}]]
{|
|[[Fil:Eidsvollsbygningen.jpg|thumb|300px|left|Eidsvollsbygningen med [[Andelva]] i forgrunnen. Publikumssenteret Wergelands hus til venstre.{{Byline|Mahlum, 2007}}]]
Bygningen er nå i den norske stats eie, via [[Statsbygg]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.statsbygg.no/Prosjekter-og-eiendommer/Eiendommer/Region-ost/03410-Eidsvoll-1814/|tittel=03410 Eidsvoll 1814 - statsbygg.no|besøksdato=2016-04-19|verk=www.statsbygg.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160417040017/http://www.statsbygg.no/Prosjekter-og-eiendommer/Eiendommer/Region-ost/03410-Eidsvoll-1814/|arkivdato=2016-04-17|url-status=død}}</ref>. Forvaltningen ble i 1998 overtatt av stiftelsen Eidsvoll 1814, som blant annet fikk i oppdrag å forberede markeringen av 200-årsjubileet for 1814. Som en følge av den nasjonale museumsreformen ble Eidsvoll 1814 fra 1. juli 2009 slått sammen med [[Norsk Folkemuseum]] og utgjør nå en avdeling innenfor dette museet.

Til 100-årsmarkeringen for unionsoppløsingen i 2005 sto publikumssenteret Wergelands Hus, oppkalt etter [[Henrik Wergeland]], ferdig på området. Eidsvoll 1814 organiserer omvisninger og all annen museumsvirksomhet både i Eidsvollsbygningen og i Wergelands Hus.

Til [[Grunnlovsjubileet i Norge 2014|200-årsmarkeringen i 2014]] besluttet staten at hele anlegget med hovedbygningen, paviljongene og hagen såvidt mulig skulle tilbakeføres til situasjonen i 1814. Fordi de tidligere restaureringene til 1914 og 1964-jubileet for grunnloven i liten grad hadde tatt hensyn til historien lignet ikke huset på slik det var under Carsten Ankers eie. Målet med restaureringen var å restaurere Eidsvollsbygingen slik at den fremstår som i 1814. For å gjøre huset så autentisk som mulig er det brukt de samme teknikker og metoder som i 1814 under restaureringen. Statsbygg fikk i oppdrag sammen med Eidsvoll 1814 å gjennomføre restaureringen. Prosjektet kom på rundt 350 millioner kroner.  Det mest omfattende inngrepet var gjenreisningen av kjelleretasjen, som ble fjernet fullstendig på slutten av 1800-tallet. Kjelleren inneholdt tjenerboliger, kjøkken og rom for andre husholdningsformål. Den oppfattes som uunnværlig for å formidle forståelsen av hvordan dagliglivet artet seg for to hundre år siden, og særlig hvordan det var praktisk mulig å avvikle riksforsamlingen i 1814.

Rikssalen som riksforsamlingen brukte som forsamlingssal har også gjennomgått forholdsvis store endringer. Det viste seg etter bygningstekniske undersøkelser at salen var enda enklere utformet enn tidligere antatt. Den er ikke lenger sparklet, har ingen lysekrone og de 48 smårutene har blitt til 12 store. Rikssalen er nå hvitmalt grovplank med stenkdekor og har to benkerader, ikke tre som den har hatt tidligere. Dette fordi tidligere restaureringer av Rikssalen tok utgangspunkt i [[Oscar Wergeland]]s maleri [[«Eidsvold 1814»]], som er malt rundt 80 år etter Rikssforsamlingen og derfor ikke gir et riktig bilde av hvordan salen faktisk så ut vårukene i 1814. Det er gjennomført store forandringer i så å si alle rom sammenlignet med slik det fremstod etter 1964-restaureringen, men bygget fremstår nå som det gjorde under Carsten Ankers eie og mens Riksforsamlingen skrev Grunnloven i huset.

Etter bygningshistoriske undersøkelser ble restaureringen startet i september 2011. Prosjektet var ferdig til åpningen av grunnlovsjubileet 16. februar 2014. I tillegg til restaureringsprosjektet som Statsbygg har stått for har Eidsvoll 1814 hatt et parallelt interiørprosjekt. De skulle innrede Eidsvollsbygningen på nytt, da mye av interiøret som stod i bygningen ikke stemmer med kilden og ikke var tidsriktig. Omtrent 70 % av alle møbler og annet løsøre som var i bygningen før restaureringen er skiftet ut. Det har vært en fullstendig nymøblering av 25 av 32 rom<ref>{{Kilde www|url=http://www.eidsvoll1814.no/?did=9071175|tittel=2014-restaureringen - Eidsvoll 1814|besøksdato=2016-04-19|fornavn=OXX|etternavn=Publisher|verk=www.eidsvoll1814.no}}</ref>

Det ble gjort flere interessante funn under restaureringen av bygningen. Blant ble det funnet et originalt steingulv under utgravingen av kjelleren. Bygningen var i overraskende god stand og det var lite som trengte å gjøres med tømmerkassen. 
|}