Redigerer Eidskog (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Eidskog kirke.jpg|thumb|Eidskog kirke på Matrand]]
[[Fil:Magnor stasjon.jpg|thumb|Magnor stasjon]]
Navnet ''Eidskog'' er gammelt og ble brukt om området mellom dagens Kongsvinger i [[Norge]] og [[Arvika]] i Sverige. [[Eskoleia]], veien gjennom Eidskog, var (og er for så vidt fortsatt i form av [[riksvei 2]]) en av de viktigste ferdselsårene mellom Norge og Sverige. Den nevnes allerede i sagatiden, og ble etter [[kanonisering]]en av [[Olav den hellige]] del av en viktig pilegrimsvei fra [[Europa]] til [[Trondheim|Nidaros]]. Ved Midtskog, i dag kalt [[Matrand]], ble en [[stavkirke]] reist på [[1100-tallet]]. Dagens [[Eidskog kirke]] er bygd på samme sted, og er fra [[1665]].

Veien gjennom Eidskog har også vært viktig militært sett, og flere ganger opp gjennom historien har svenske styrker rykket inn i Eidskog. Det ble bygget flere forsvarsverk i området for å stoppe dem, blant annet ved Magnor og Matrand, men hovedforsvaret var ved [[Kongsvinger festning]].

Siste gang svenskene angrep gjennom Eidskog var i [[1814]], da [[generalmajor]] [[Carl Pontus Gahn]] [[31. juli]] krysset grensen, og marsjerte mot Kongsvinger. Han ble stoppet ved [[Lier skanse]] nær Kongsvinger den [[2. august]] av [[oberstløytnant]] [[Andreas Samuel Krebs|Krebs]], og trakk seg tilbake til Eidskog. Den [[4. august]] rykket Krebs etter for å drive svenskene helt ut av landet. De to styrkene møttes i [[slaget ved Matrand]], som var den blodigste trefningen under hele krigen, og endte med norsk seier.

Senere på året havnet Norge i union med Sverige, og fiendtlighetene ved grensen opphørte for denne gang. At veien gjennom Eidskog var en viktig forbindelsesrute mellom de to landene, ble ytterligere understreket ved åpningen av [[Grensebanen]] i [[1865]], som knyttet [[Oslo|Christiania]] til [[Stockholm]].

Eidskog ble en selvstendig kommune fra 1. januar [[1861]] ved utskilling fra [[Vinger]] kommune.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lillevold, Eyvind (1894–1978) | utgivelsesår = 1965 | tittel = Vinger og Eidskog | utgivelsessted = Vinger | forlag =| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112524001 | side =360 }}</ref> Den nye kommunen hadde da 6&nbsp;920 innbyggere.

I [[2001]] ble Eidskog kjent for sin behandlingsgaranti. Det ble lovet at kommunen ville sørge for at innbyggerne ikke trengte å vente mer enn seks uker på en operasjon. Andre garantier kommunen ga gjaldt barnehageplass, tomt, ved og sommerjobb.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article613944.ece
 |tittel=Vi garanterer tomt, operasjon, barnehageplass, ved, sommerjobb...
 |besøksdato=2009-01-07
 |utgiver=Aftenposten
 |dato=2003-08-29
}}</ref>
Få år senere, i 2008, hadde kommunen et driftsunderskudd på 42 millioner kroner og en samlet gjeld på 500 millioner kroner, den høyeste per innbygger i Hedmark.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.glomdalen.no/nyheter/article3748713.ece
 |tittel=Aldri sett verre
 |besøksdato=2009-01-08
 |utgiver=Glåmdalen
 |dato=2008-08-28
}}</ref>

I perioden 1900–1910 var det 21 skoler i Eidskog, blant dem Skotterud, Magnor, Enderud (som brant ned), Finsrud, Vestmarka, Børli, Fjeld, Matrand og Nevjen.{{tr}}