Redigerer Egon Schiele (avsnitt)

== Schieles strek og fargebruk ==
På samme tid frigjorde Schiele seg også fra Klimts kunstneriske innflytelse, selv om de bevarte vennskapet. Klimt skal flere ganger ha gitt uttrykk for at den 28 år yngre vennen og kollegaen var en langt dyktigere billedkunstner enn ham selv.{{Tr}} Schiele utviklet i denne perioden en tydeligere individuell stil, med en kantete strek. I tillegg distanserte han seg fra [[art nouveau]]-stilens forfinede erotiske beskrivelser ved å ta for seg erotikk som en mer impulsstyrt menneskelig handling.{{Tr}} 

Schiele hadde en tynn og presis strek, som i hans tegninger av menneskekroppen gav den en hard, skarp linje, hvor også de runde, myke delene ble kantete, noe som ga et avmagret inntrykk.{{Tr}} Kroppene er hovedsakelig tegnet i omriss, bortsett fra ansiktene som har en portrettmessig individualitet.{{Tr}} De kroppsdelene som er forbundet med seksualitet er tydeligere tegnet. Han kunne fargelegge deler av tegningene, men fargeleggingen overlappet ikke streken. Han lot ofte være å fullføre streken, og utelot områder som betrakteren må fylle selv.

I selvportrettet ''Sittende mannsakt'' fra 1910 er kroppen forlenget og er uten føtter. Den avmagrede kroppen gjør at muskulaturen trer unaturlig tydelig fram. Den uttørkede kroppen får imidlertid en indre glød ved at øyne, brystvorter, navle og kjønnsorgan er fargelagt rødt.

For Schiele er det streken som angir omrisset, ikke fargebruken. Særlig i årene 1910&ndash;1915 har han dystre, mørke farger; særlig brunt, sort og grønt, med enkelte små områder med lysere farger. Men utover i årene under [[første verdenskrig]] ble fargebruken lysere, og han fortsatte eksperimentering med forskjellige virkninger av fargebruken.{{Tr}}