Redigerer Egils saga (avsnitt)

==Et godt kvad unnskylder alt==
Uten sine skaldekunster ville Egil ha vært en uforsonlig bølle, hvilket han selv er innforstått med når han beskriver seg i et versekvad som

:''Vennefark''
:''vil folk meg kalle,''
:''og skamløs''
:''skalde-usling,''
:''ja, edbryter,''
:''all ros uverdig,''
:''får slik troskap''
:''ei takk og lønn.''

Men han er ikke bare en skald med selvinnsikt, han er en av de største skaldene som er fostret i norrøn tid. Skaldegaven er gitt til den som trengte den mest.

I diktet «Arinbjørnkvadet» takker Egil senere vennen for den hjelp som denne har bydd ham, og beskriver samtidig den omtalte episoden med den bistre, skulende kong Eirik, og forteller selvbevisst, nær selvgod, om den diktergaven som da ble bevart i hans eget stygge hode, «det skubb-gråe skalde-hausen», ved at det ble sittende på halsen:

:''Lett jeg kveder''
:''til kongers pris,''
:''men tier gjerne''
:''om gjerrigknarker,''
:''taler fritt''
:''om fyrstedåder,''
:''men har ei ord''
:''for ondskaps tant''