Redigerer Eggjasteinen (avsnitt)

===Magnus Olsen===
Men den første som prøvde å gi en helhetlig tolkning av innskrifta, var [[Magnus Olsen]] i 1921 og 1924. Innskrifta skildrer hvordan runesteinen er ført til gravstedet, og hvordan den skal behandles.

Det beskrives hvordan runesteinen blir ført på en slede til gravstedet. Steinen blir stenket med blod. På sleden er det keiper, dvs. tverrtrær, og der er det ristet runer. Disse blir skavet av når steinen gnir mot dem. Det avskavete er å oppfatte som en runehær. Det stilles et spørsmål: hvem av (rune)hæren er kommet hit til menneskeland? Svaret er en navnegåte, der løsningen er Ormari, dativ av personnavnet Ormarr. For han er det født en hevner.

Navnegåten ser slik ut: «Fisken, fast i sitt forsett gjennom likstrømmen svømmende omkring» er en omskrivning for  ''orm''. «Fuglen, som  ville skrike om den fikk slite i lik» er en omskrivning for ørn, som på norrønt kan hete ''ari''. Løsning på navnegåten er derfor ''Ormari'', dativ av mannsnavnet ''Ormarr''.

Dernest beskrives det hvordan ristningen av runer foregikk: ikke mens sola skinte og ikke med jernredskap. Og til slutt får vi høre hvordan steinen skal behandles: steinen skal ikke blottlegges eller utsettes for forheksede menn.

Magnus Olsens endelige tekst er dette, litt forenklet: 

{|
|- valign="top"  
| &nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;
|  A1&nbsp;&nbsp; || Denne (steinen) overøste mannen med blod («liksjø») og skrapte med den keipene (som hadde runer innrisset) på den bor-trøtte sleden.  
|- valign="top"
| || A2 || Hvem av (rune)hæren er kommet på (steinen) hit til menneskeland?
|- valign="top"
| || A3 || Fisken, fast i sitt forsett gjennom likstrømmen svømmende omkring, 
|- valign="top"
| ||  || fuglen, som  ville skrike om den fikk slite i lik. (Løsning: ''Ormari''.)
|- valign="top"
| ||  B ||  For Ormar er født en hevner.
|- valign="top"
| || C1 || Ikke er truffet av sol, (dvs. sola har ikke fått skinne da steinen ble brakt til veie) og ikke er steinen skåret med kniv. 
|- valign="top"
| || C2 || Ikke skal man blotte (steinen), ikke skal hvassøyde eller menn utsatt for synkverving legge (den).<ref>Spurkland (2001) side 67-72.</ref>
|}