Redigerer Egentlige marsvin (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Cavia tschudii 104314763 (cropped).jpg|miniatyr|''[[Cavia tschudii|C. tschudii]]'', også kalt «fjellmarsvin».]]
[[Fil:Cavia magna (Wroclaw zoo).JPG|miniatyr|''[[Cavia magna|C. magna]]'', også kalt «stormarsvin».]]
=== Sosial atferd ===
Marsvin er sosiale [[flokkdyr]], og vantrives alene. Ville marsvin bor i [[Koloni (biologi)|kolonier]] på inntil 20 individer – som regel dominert av ett enkelt hannmarsvin med et [[Harem (biologi)|harem]] av hunndyr. Individuelle marsvin etablerer [[Revir|territorium]], og både hannkjønn og hunnkjønn kan knuffe med flokkmedlemmer av eget kjønn om [[dominans]]. Dominante hannkjønn vil utstøte andre hannkjønn fra flokken, mens dominante hunnkjønn krever førsterett til privilegier som mat og hvileplasser. Hanner slåss ikke der det er etablert en rangorden, men kan komme til å slåss med ukjente hanner, særlig når en fruktbar hunn er til stede. 

Ville marsvin kan tilbakelegge store avstander i løpet av en dag og har utmerket [[hukommelse]] for rutene til steder hvor mat kan finnes. De leter etter mat i flokk, og når en gruppe marsvin spiser, vil som regel én av dem stå vakt etter [[Predator|rovdyr]]. Ville marsvin er mest aktive i [[skumring]]en (når det er vanskeligst å se for rovdyr), mens tamme marsvin sprer perioder med aktivitet og avslapning tilfeldig rundt på hele døgnet etter som når de får være i fred.

Vanlig levealder i fangenskap er fra 4 til 8 år, mens ville marsvin ofte er [[byttedyr]] og derfor kan ha betydelig kortere levealder. Marsvinet kompenserer for dette med hurtig formering. Hunnmarsvin kan være fruktbare fra de er 3 uker gamle, og har [[løpetid]] med svært stor sjanse for befruktning umiddelbart etter at de har født. Et hunnmarsvin går drektig i omkring 68–72 dager, og får fra 1–8 unger – som oftest tre eller fire. Både ungedødelighet og barselsdødelighet er høy hos marsvin. Eiere av marsvin som kjæledyr frarådes derfor å la sine kjæledyr bli drektige, og heller overlate marsvinavl til profesjonelle oppdrettere.

=== Kommunikasjon ===
Marsvin [[Kommunikasjon|kommuniserer]] ved hjelp av lyder og kroppsspråk. Spesielt lydspråket er svært avansert sammenlignet med andre gnagere, og er ikke fullstendig kartlagt eller forstått av vitenskapen. Tamme marsvin bruker enkelte lyder utelukkende til å kommunisere med mennesker, snarere enn med andre marsvin. 

Marsvin lager mange karakteristiske lyder for å uttrykke humøret sitt. Man kan tolke marsvinet sitt ved å lytte på lydene det lager. Bruk av lydspråk avhenger også av marsvinets personlighet. 

De vanligste lydene er:

* Ujevn hyling: Marsvinet føler seg ensom eller rastløs. 
* Jevn hyling: Marsvinet er sultent eller vil ha mat. Marsvin er glade i mat, og denne lyden kommer ofte når du åpner kjøleskapet, rasler i poser etc.
* Raske og høyfrekvente pip: Marsvinet føler seg stresset eller føler frykt eller smerte.
* Gnissing med tennene: Marsvinet er irritert eller sint. Best å holde fingrene unna til det har roet seg. Kan varsle en forestående slåsskamp mellom to marsvin. 
* Lang brumming: Marsvinet trives og koser seg med tilværelsen.
* Mellomlang brumming: Marsvinet truer et annet marsvin eller prøver å opprette dominans. 
* Kort brumming: Marsvinet føler frykt eller hører en ukjent lyd. («Hva var det??»). Ute i naturen brukes dette signalet for å varsle om mulige rovpattedyr.
* Rolige klukkelyder: Marsvinet trives. Disse lydene hører man ofte om man har to eller flere marsvin som bor sammen, da de kommuniserer slik.
* Diverse andre lyder: Marsvin lager ofte rolige pip. Dette indikerer tilfredshet. Det høres ut som de snakker med seg selv.
* Kvitring/synging: Denne lyden er svært forskjellig fra alle andre lyder marsvinet kan lage og kan lett overhøres, fordi en tror den kommer fra en insisterende fugl utenfor. Hvorfor marsvinet synger på denne kvitrende måten er ikke kjent. Det er heller ikke alle marsvin som synger.

Marsvin uttrykker humøret sitt ved hjelp av kroppsspråk og lyder. De vanligste kroppstegnene er:

* To marsvin som berører hverandres neser: De lukter og hilser på hverandre. Akkurat som vi mennesker håndhilser
* Strekke halsen opp i været: Marsvinet observerer omgivelsene og er på vakt
* Dyret hopper rundt omkring («popcorn-hopp»): Overlykkelig eller leken
* Gaper opp og viser tenner: Truende adferd mot andre marsvin. Dominans
* Strekker seg: Tilfredshet, avslappet eller trøtt
* Gnager på omgivelsene: Føler seg som hjemme
* Stå på to ben: Rastløshet
* Prøver å strekke snuten høyere opp enn kameraten: Viser hvem som er sjefen
* Slikker den andre på snuten, øret eller andre kroppsdeler: Viser hengivenhet. Eller den andre har fått velsmakende søl på seg (!)