Redigerer Edvard den eldre (avsnitt)

=== Landevinninger ===
[[Fil:Coin of King Edward the Elder.JPG|thumb|Mynter preget av kong Edvard.]]
I 911, året etter seieren ved Tettenhall, døde [[Æthelred av Mercia]]. Ved hans død overtok hans enke [[Athelflæd]], og søster av Edvard, ledelsen av Mercia, og ble anerkjent som «frue av mercianerne». Med denne særegne tittelen hersket hun over Mercia i åtte år og ledet landets hær på tokt som hun selv planla. Som Edvard bygde hun rekke festninger for beskyttelse av landet, og den beste autoriteten for kronologien, den såkalte ''Mercina Register'', plasserte byggingen av hennes første dokumenterte festning allerede i 910 før Æthelreds død. Det var via tilliten til Mercias allianse at Edvard kunne begynne framgangen mot de sørlige danene, «som er det mest framstående kjennetegnet for hans styre», i henhold til Frank Stenton.<ref name="Stenton_324"/>

Edvard strekte til sist Wessex' kontroll over hele Mercia, East Anglia og Essex, erobret landområder som var okkupert av danene og avsluttet Mercias selvstyre i 918 da hans søster Æthelflæd døde. Æthelflæds datter [[Ælfwynn]] ble navngitt som hennes etterfølger, men Edvard avsatte henne og la Mercia direkte inn under sitt rike. En hovedårsak til Edvards framgang var danenes mangel på felles innsats, og med egen framgang ble han mindre avhengig av støtte fra Mercia. Han hadde allerede annektert byene [[London]] og [[Oxford]], og de omliggende landområdene [[Oxfordshire]] og [[Middlesex]] i 911. Den første halvdelen av 900-tallet var avgjørende i utviklingen av ''shirer'' som administrativ enhet i England. Shire var den opprinnelige betegnelsen for hva som i dag er kjent som ''county'', grevskap, som ble introdusert med [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen]] i [[1066]].<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=shire&allowed_in_frame=0 shire (n.)], ''Online Etymology Dictionary''</ref> Edvard var antagelig ansvarlig for inndele Mercia og østlige [[Danelagen]] i shirer.<ref>Foot (2011), ''Æthelstan'', s. 151</ref>

Waliserne hadde formelt underkastet seg hans far Alfred grunnet trusselen fra Æthelred av Mercia. Da Edvard underla seg Mercia fikk han direkte grense mot den vestlige delen av Wales, og de walisiske fyrstene underla seg frivillig, om enn ikke ivrig. Med Wales pasifisert vendte Edvard oppmerksomheten mot de siste uavhengige danske områdene sør for Humber, som var omringet av angelsaksiske festninger, og uten kontakt med deres naturlige allierte i York. Før slutten av 918 overga de seg uten kamp. Befestningen av [[Nottingham]] ble forsterket med en ny festning bemannet med både daner som angelsaksere. Grensen nordover var da endelig fastsatt ved Humber.<ref>Stenton (1971), s. 330-331</ref> Ved 918 hadde alle daner sør for Humber underkastet seg Edvard og ved slutten av hans styre hadde nordboerne, skottene og waliserne anerkjente Edvard som «far og herre».<ref>[http://www.anglo-saxons.net/hwaet/?do=get&type=person&id=EdwardtheElder#5 «Edward the Elder: Father and Lord" of the North»], ''Anglo-saxons.net''</ref> Denne anerkjennelsen av Edvards nominelle overherredømme over [[Skottland]] førte til at hans etterfølgere krevde overhøyhet over det skotske kongedømme, og kilden til krig og ufred mellom det engelske og skotske kongerikene i flere århundrer.

Edvard reorganiserte kirken i Wessex, opprettet nye bispedømmer ved [[Biskop av Ramsbury|Ramsbury og Sonning]], [[Bath and Wells bispedømme|Wells]] og [[Exeter bsipedømme|Crediton]]. Til tross for dette er det få indikasjoner på at Edvard var særlig religiøs. Faktisk avleverte paven en reprimande til ham for å vise mer oppmerksomhet til sitt religiøse ansvar.<ref>[http://www.englishmonarchs.co.uk/saxon_7.htm Edward the Elder], ''English Monarchs''</ref>

Edvard inndelte antagelig [[Vest-Midlands]] inn i shirer mellom 919 og 924, overså tradisjonelle regionale og stammemessige grenser. Hans opplegg fremmet opposisjon i Mercia.<ref>Williams (1982), ''Princeps Merciorum Gentis'', s. 162</ref> Han døde den 17. juli 924 ved [[Farndon (Cheshire)|Farndon-Upon-Dee]] mens han førte en hær mot et opprør ved garnison ved [[Chester]] med walisiske allierte. Han ble gravlagt i [[New Minster (Winchester)|New Minster]] i [[Winchester (England)|Winchester]],<ref>[http://www.earlybritishkingdoms.com/adversaries/bios/edwardelder.html Edward the Elder,  King of the English], ''Early British Kingdoms''</ref> som han selv etablerte i 901.<ref>[http://www.kemble.asnc.cam.ac.uk/node/162 «Winchester, New Minster»] {{Wayback|url=http://www.kemble.asnc.cam.ac.uk/node/162 |date=20160719025408 }}, ''Kemble: The Anglo-Saxon Charters''</ref> Etter den normanniske erobringen ble kirken erstattet av klosteret Hyde Abbey nord for byen. Edvards legeme ble overført dit. Hans siste hvilested er nå markert av korsmarkert steinplate innfor omrisset av det gamle klostermarkedet som er en offentlig park.