Redigerer Edvard V av England (avsnitt)

=== Forsvinning ===
* Se hovedartikkel, [[prinsene i Tower]]

[[Fil:DelarocheKingEdward.jpg|thumb|Kong Edvard V og hertugen av York i Tower of London, maleri av [[Paul Delaroche]]. Temaet uskyldige barn som ventet på en ukjent skjebne var populært blant malere på 1800-tallet. [[Louvre]], Paris.]]
Dominic Mancini nedtegnet at etter Rikard III hadde tatt tronen, ble Edvard og hans yngre bror Richard tatt inn i «de indre boligene i Tower» og de ble sett mindre og mindre inntil slutten av sommeren 1483 da de forsvant helt og holdent fra offentlighetens øye. I løpet av denne perioden nedtegnet Mancini at Edvard jevnlig fikk besøk av en lege som rapporterte at Edvard «som et offer forberedt for ofring, søkte ettergivelse for synder ved daglige skriftemål og botsøvelser, ettersom han trodde at døden ventet på ham.»<ref>«The Usurpation of Richard the Third», ''Dominicus Mancinus ad Angelum Catonem de occupatione regni Anglie per Riccardum Tercium libellus''; oversatt til engelsk av C.A.J. Armstrong, London, 1936</ref> Den latinske referansen til ''Argentinus medicus'' har tidligere blitt oversatt til å bety «en lege fra Strasbourg» ettersom Strasbourg i [[Romerriket|romersk tid]] het Argentoratum. Imidlertid har D.E. Rhodes foreslått at det faktisk refererer til «Doktor Argentine» som Rhodes har identifisert som John Argentine, en engelsk lege som senere var rektor ved [[King's College (Cambridge)|King's College]] ved [[Universitetet i Cambridge]] og som lege for [[Arthur, prins av Wales|Arthur, fyrste av Wales]], eldste sønn av kong [[Henrik VII av England]] (Henry Tudor).<ref name="Historical-Review"/>

Edvard og hans bror Richards skjebne etter at de forsvant er forblitt ukjent, men den mest aksepterte teori er at de ble myrdet etter ordre fra onkelen, kong Rikard III.<ref name="oxforddnb"/> [[Thomas More]] skrev at prinsene ble kvalt i sine hodeputer, og hans redegjørelse danner grunnlaget for [[William Shakespeare]]s drama ''Rikard III'' (skrevet 1593) hvor Tyrrell myrder prinsene etter ordre fra Rikard. Påfølgende nyevaluering av Rikard III har stilt spørsmål ved hans skyld, begynnende med [[William Cornwallis]] tidlig på [[1600-tallet]].<ref>Kendall, P.M. (1972): ''Richard III'', Aylesbury, s. 427; i: ''Encomium of Richard III'', dedicated to Sir John Donne</ref> I perioden før prinsenes forsvinning ble Edvard jevnlig besøkt av en lege; historikeren David Baldwin utledet at samtidige kan ha trodd at Edvard døde av en sykdom (eller som resultat av forsøket på å helbrede ham).<ref>Baldwin, David (2013): [http://www.bbc.co.uk/history/0/23574430 «What happened to the Princes in the Tower?»] {{Wayback|url=http://www.bbc.co.uk/history/0/23574430 |date=20150512141238 }}, ''BBC History''</ref> I fravær av gode bevis har en rekke andre teorier blitt fremmet, hvor de mest diskuterte er om de ble myrdet på ordre fra [[Henry Stafford, 2. hertug av Buckingham|hertugen av Buckingham]] eller fra Henry Tudor. Imidlertid har Pollard pekt på at disse teoriene er mindre troverdige enn den mest direkte, at guttene ble drept av sin onkel<ref>Pollard, A.J. (1991): ''Richard III and the Princes in the Tower''. Stroud: Alan Sutton. s. 124, 132.</ref> som kontrollerte tilgangen til dem og som derfor var direkte ansvarlig for deres velferd.<ref>Pollard, A.J. (1991): ''Richard III and the Princes in the Tower'', s. 1137.</ref> En alternativ teori er at [[Perkin Warbeck]], som hevdet å være pretendent til tronen, faktisk var Richard av Shrewsbury, hertug av York, som han hevdet, og som rømte til [[Flandern]] etter Rikard III nederlag i [[slaget ved Bosworth]] og hvor han bodde hos en tante.

Beinlevninger tilhørende to barn ble oppdaget i 1674 av arbeidere som bygde om en trapp i Tower. Etter ordre fra kong [[Karl II av England|Karl II]] ble levningene plassert i Westminster Abbey i en urne merket med navnene Edvard og Richard.<ref>Steane, John (1993): ''The Archaeology of the Medieval English Monarchy'', Routledge, s. 65</ref> Beinene ble undersøkt på nytt i 1933 og da ble det fastslått at beinrestene var ufullstendige og at de var blitt blandet sammen med bein fra dyr. Det er aldri blitt bevist at disse beinrestene tilhørte prinsene, og det er mulig at de ble gravlagt før rekonstruksjonen av denne delen av Tower of London.<ref>Weir, Alison (1992): ''The Princes in the Tower'', Random House, ISBN 9780345391780</ref> Tillatelse til ny undersøkelse er ikke gitt.

I 1780 drev arbeidere med reparasjoner på trappene i [[St George's Chapel]] i [[Windsor Castle]], da de gjenoppdaget og ved et ulykketilfelle brøt gjennom til hvelvet til Edvard IV og Elizabeth Woodville. Tilstøtende dette var et annet hvelv som inneholdt kistene til to barn. Denne graven hadde inskripsjoner med navnene til to av barna til Edvard IV: George, 1. hertug av Bedford,  som døde to år gammel, og Mary av York, som døde da hun var 14. Begge døde før kongen. Imidlertid ble levningene av disse barna senere funnet annetsteds i kapellet. Dermed er levningene i barnas kister i graven fra ukjente.<ref>''Chapter Records XXIII to XXVI'', The Chapter Library, St. George's Chapel, Windsor (Permission required); Hope, William St. John (1913): ''Windsor Castle: An Architectural History'', s. 418–419; ''Vetusta Monumenta'' (1789), bind III, s. 4</ref>

I 1486 ble [[Elizabeth av York]], datter av Edvard IV og søster av Edvard V, gift med [[Henrik VII av England]], og således ble husene [[Huset York|York]] og [[Huset Lancaster|Lancaster]] forente.