Redigerer Edvard Munch (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Portrait dEdvard Munch (Oslo) (4865253515).jpg|miniatyr|Edvard Munch 1908–1909]]
[[Fil:Aksel Johannessen - Munch mit dem Porträt von Jappe Nilssen big.jpg|miniatyr|upright|Edvard Munch ved portettmaleri av [[Jappe Nilssen]] 1909.{{Byline|[[Aksel Waldemar Johannessen]] (1880-1922)}}]]
I november 1880 kom Munch inn på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Den kongelige tegneskole]], og utpå våren 1881 begynte han på linjen for frihåndstegning, men først samme høst begynte han å følge undervisningen jevnt. Senere kom han inn i modellklassen og fikk der billedhuggeren Julius Middelthun som lærer. Allerede året etter sluttet Munch på tegneskolen, og sammen med en gruppe unge kolleger leide han et atelier ved Karl Johans gate.

Som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i [[Kristiania]]. I 1882–1883 gikk han på malerskolen til [[Christian Krohg]]. På samme tid deltok han også på «[[Friluftsakademiet]]» ved [[Haugfossen|Haugfoss]] i [[Modum]], initiert av [[Frits Thaulow]]. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han pleide å omgås, men etter hvert brøt han med naturalismen.

I 1883 debuterte Munch med et maleri på Industri- og Kunstutstillingen, og samme år stilte han ut på [[Høstutstillingen|Kunstnernes Høstutstilling]] i Kristiania. Høsten 1884 var han sammen med Halfdan Strøm og Jørgen Sørensen på Modum, der han malte «Morgen» (også kalt «Piken på sengekanten»), som ble vist på Høstutstillingen samme år. Bildet ble kjøpt av Frits Thaulow, men befinner seg i dag i Rasmus Meyers Samlinger ([[Bergen Kunstmuseum]]). 

Munch beundret [[Vincent van Gogh]] både når det gjaldt uttrykksform og arbeidsglød. Det kunstneriske fellestrekket mellom de to ble nevnt i 1890-årene. Munch eksperimenterte mer enn van Gogh som stort sett brukte olje på lerret. Til forskjell fra van Gogh ble Munch anerkjent nesten umiddelbart.<ref>''Morgenbladet'', 22. mai 2015, s. 38.</ref> Den sveitsiske kunstkritikeren [[William Ritter]] var en «motvillig beundrer» av Munch og stilte spørsmål om Munchs verker kunne regnes som kunst. Ritter skrev etter å ha besøkt den store Munch-utstillingen i Praha 1905 at utstillingslokalet «dunster likhus og apotek, (...) sinnssykdom og delirium tremens».<ref>Ivo de Figuereido: Den motvillige beundrer. ''Morgenbladet'', 14. august 2015, s.48.</ref>

Munch var seks år eldre enn [[Gustav Vigeland]], og det fantes en viss gjensidig interesse og inspirasjon mellom de to. Vigeland skal ha arbeidet med en skrikende figur ett år før Munch laget «[[Skrik]]». Munch arbeidet lenge med motivet Menneskeberget som har likhetstrekk med Vigelands monolitt. De to var i Berlin samtidig og bodde flere måneder på samme hotell.<ref>{{Kilde avis|tittel=Forsiktig myteknusing|avis=Morgenbladet|url=|dato=9. oktober 2015|side=40}}</ref>

Advokaten og kunstsamleren [[Harald Nørregaard]] var en viktig støttespiller for Munch gjennom store deler av livet og var også Munchs advokat, nære venn og en viktig tidlig samler av Munchs malerier. Nørregaard var gift med maleren [[Aase Nørregaard]], som også stod Munch nær. Begge ble flere ganger portrettert av Munch.

=== Første utenlandsreise ===
Maleren [[Frits Thaulow]] hadde øye for Munchs talent som maler og gav ham et privat stipend. I 1886 malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». De to sistnevnte gikk begge tapt i brann, men motivene ble gjentatt i 1890-årene. Våren 1889 arrangerte han sin egen utstilling i Kristiania, sin første separatutstilling som var en sjelden større retrospektiv separatutstilling med 109 malerier og tegninger i Studentersamfundets lille sal i Universitetsgata, som dokumenterte hans utvikling i studietiden.<ref name="nbl" /> Den var bakgrunnen for at han fikk Statens kunstnerstipendium for å studere modelltegning i Paris. 

Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. Hans utstilling i Berlin høsten 1892 vakte stor forargelse og oppsikt.<ref name="nbl" /> I 1894 kom den første boka om Munch, av [[Stanisław Przybyszewski]], Meier-Graefe, [[Willy Pastor]] og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] «Vår» for kr. {{formatnum:2500}}.

Et omfattende alkoholforbruk og utagerende oppførsel over tid førte til at han til slutt fikk et nervøst sammenbrudd med syns- og hørselshallusinasjoner. Han lot seg da innlegge på [[dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk]] i [[København]] i 1908, var der i seks måneder og ble helt avvendt fra alkohol og tobakk.<ref name="nbl">{{Kilde www|forfatter=Arne Kr. Eggum|tittel=Edvard Munch|url=https://nbl.snl.no/Edvard_Munch|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|besøksdato=2. februar 2015}}</ref>

=== Bofast på Ekely ===
[[Fil:Edvard Munch - Starry Night (1922–24).jpg|miniatyr|«Stjernenatt» (1922–24), utsikt over Oslo fra hagen på Ekely]]
Fra 1913 til 1916 bodde Munch på Grimsrød på [[Jeløya]] i nåværende [[Moss]] kommune. Flere malerier kan geografisk stedfestes til Jeløya og andre steder i Østfold. I 1916 kjøpte han eiendommen [[Ekely]] i [[Aker]], et tidligere gartneri utskilt fra gården [[Huseby gård (Oslo)|Huseby]], nå Jarlsborgveien 14 i [[Oslo]]. Der ble Edvard Munch boende til sin død i 1944. Huset og hagen på Ekely var sentrale i hans senere virke som kunstner. Hans eget hus er bakgrunn for mange av hans malerier, og han malte ofte utsikten fra eiendommen, for eksempel «Stjernenatt» (1922–24). Mange selvportretter er malt inne i huset på Ekely, mest kjent er kanskje «Mellom klokken og sengen» fra hans siste år. Det røde uthuset på eiendommen går igjen på mange malerier, og hagen og «skogen» utnyttet han gjerne som motiv eller som bakgrunn for bilder. 

[[Oslo|Oslo kommune]] overtok eiendommen i 1946 og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i [[1960]].

På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av [[St. Olavs Orden]].

=== Maleren ===
[[Fil:Edvard Munch - Edvard Munch at the Beach in Warnemünde - Google Art Project.jpg|miniatyr|Edvard Munch på stranda i [[Warnemünde]] 1907]]
Munchs virke som maler strekker seg over mer enn 60 år, en periode som er karakterisert som det store hamskiftet i den europeiske kunst. Munch hadde tidligere i sitt liv en realistisk periode, men ble i omkring 1890 påvirket av moderne, antinaturalistiske retninger. Han ble sterkt influert av syntetismen, som ble utviklet av [[Paul Gauguin|Gauguin]] og kretsen rundt ham. Rent innholdsmessig er [[syntetismen]] nært beslektet med [[symbolisme]]n. Maleriene var synteser av de sentrale ideene til opphavsmannen, og man arbeidet for en stilisering av formen ved å benytte store uvarierte flater, samtidig som den intense farven ble det avgjørende. Munchs motivkrets er også nært forbundet med hans egne barndomsopplevelser og med hans heftige bohemliv. Det som karakteriserer maleriene hans er en ladet, konsentrert uttrykkskraft.

<gallery mode="slideshow" "="">
File:Munch SelfBurningCigarette.jpg|«[[Selvportrett med sigarett]]», 1895, olje ppå lerret, 110,5x85,5 cm, [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]], Oslo
File:Edvard Munch - Self-Portrait (1895) G0192-59 - Google Art Project.jpg|«[[Selvportrett med knokkelarm]]», 1895, [[litografi]], 45,8×31,4 cm, [[Munchmuseet]], Oslo {{Byline|[[Google Art Project]]}}
File:Edvard Munch - Self-Portrait in Hell - Google Art Project.jpg|«[[Selvportrett i helvete]]», 1903, 82x66 cm, Munchmuseet {{Byline|Google Art Project}}
File:Edvard Munch, Selvportrett. Mellom klokken og sengen.JPG|«[[Selvportrett mellom klokken og sengen]]», 1940–1943, olje på lerret, Munchmuseet
</gallery>

=== Somrene i Åsgårdstrand ===
[[Fil:Edvard Munch's house.jpg|miniatyr|Edvard Munch kjøpte det lille sommerhuset Nygårdsgrunn i Åsgårdstrand i 1897. [[Munchs hus|Edvard Munchs hus]] er i dag et lite museum.]]

I [[1897]] kjøpte Edvard Munch sommersted [[Munchs hus|Nygårdsgrunn]] i [[Åsgårdstrand]], en [[Munchs hus|enkel fiskerhytte]] fra slutten av 1700-tallet, med en stor hage vendt ned mot [[Oslofjorden]]. Hit kom Munch tilbake nesten hver sommer i mer enn 20 år. «Å gå i Åsgårdstrand er som å gå blant bildene mine – Jeg får slik lyst til å male når jeg er i Åsgårdstrand» (E. Munch).<ref>[https://vestfoldmuseene.no/munchs-hus/vandringer-og-omvisninger Vestfoldmuséene: Vandringer og omvisninger i Munchs hus] Besøkt 14. januar 2025</ref>

Verker som «[[Pikene på broen]]» (1901), «[[Melankoli (maleri)|Melankoli]]» (1892), «[[Stemmen (maleri)|Stemmen]]» (1892), «[[Sjalusi (Edvard Munch)|Sjalusi]]» (1895) og mange flere er malt i eller har motiver fra [[Åsgårdstrand]].

Fiskerhytten ble overtatt av [[Åsgårdstrand|Åsgårdstrand kommune]] i 1944 og fungerer i dag som et eget Munchmuseum. Både huset og inventaret er beholdt slik han selv holdt det.