Redigerer Edvard IV av England (avsnitt)

=== Gjeninnsettelse på tronen ===
[[Fil:Beheading duke somerset.jpg|thumb|Illuminert miniatyr av Edvard IV (til venstre) som ser på halshoggingen av [[Edmund Beaufort, 4. hertug av Somerset]] ved Tewkesbury, 1471. Universitetsbiblioteket i Gen, Belgia.]]

[[Henrik VI av England|Henrik VI]] ble kortvarig gjeninnsatt på tronen i 1470 mens Edvard IV søkte tilflukt i Flandern, som var en del av Burgund. Han fikk følge av sin yngre bror Rikard, hertug av Gloucester (den senere kong [[Rikard III av England|Rikard III]]). Hertugen av Burgund hadde vært Edvards svoger siden Edvards søster [[Margaret av York]] hadde giftet seg med hertug [[Karl I av Burgund]] den 3. juli 1468. Frankrike erklærte krig mot Burgund, til tross for det faktum at Karl I i utgangspunktet ikke hadde vært spesielt interessert i hjelpe Edvard. Krigserklæringen endret situasjonen og Karl ga sin støtte til Edvard, og fra Burgund samlet han en hær for å vinne tilbake sitt kongerike.

Edvard reiste tilbake til England med en relativ liten styrke og unngikk å bli tatt til fange. Byen York åpnet sine porter for ham, men kun etter at han lovte han bare hadde kommet for kreve sitt hertugdømme slik [[Henrik IV av England|Henry Bolingbroke]] hadde gjort flere år tidligere. Den første som kom sammen med ham var James Harrington av Hornby<ref>Horrox, Rosemary (1989): [https://books.google.com/books?id=5eGjmiNU8jkC&pg=PA41 ''Richard III: A Study of Service''], Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-40726-7, s. 41.</ref> og William Parr, som brakte med seg rundt 600 riddere til Edvard ved [[Doncaster]].<ref>Ross (1974), s. 164.</ref> Mens han marsjerte sørover fikk stadig mer støtte, inkludert hans bror Clarence (som nå hadde innsett at hans skjebne kom bedre ut av det med en bror som konge enn under Henrik VI). Edvard ankom London uten hindringer, og hvor han tok Henrik VI som fange. Edvard og hans brødre beseiret deretter i [[slaget ved Barnet]] hvor Warwick ble drept. Med Warwick død fjernet Edvard den gjenværende Lancaster-motstanden i [[slaget ved Tewkesbury]] i 1471. En Lancaster-arving, [[Edward av Westminster]], prins av Wales, ble drept på slagmarken. Henrik VI døde noen få dager senere på den samme natten da Edvard kom tilbake til London. En samtidig krønike hevdet at Henriks død skyldtes «melankoli», men det er generelt antatt at Edvard beordret at Henrik ble myrdet for å fjerne Lancaster-motstanden fullstendig. 

Edvvards yngre brødre George, hertug av Clarence, og Rikard, hertug av Gloucester, ble begge gift med døtrene til Warwick med [[Anne Beauchamp, 16. grevinne av Warwick|Anne Beauchamp]], henholdsvis [[Isabella Neville]] og [[Anne Neville]]. De var rivaliserende arvinger til den betydelige arven etter deres fortsatt levende mor, noe som førte til en strid mellom brødrene. I 1478 ble Clarence funnet skyldig å ha sammensverget seg mot kongen, og denne gangen viste Edvard ingen nåde. Han ble arrestert, fengslet i Tower of London, og privat henrettet den 18. februar 1478. I henhold til en langvarig tradisjon ble han druknet i en tønne med vin.<ref>Howard, Victoria (18. ferbruar 2017): [https://www.thecrownchronicles.co.uk/history/history-posts/historys-strangest-deaths-george-duke-of-clarence-drowned-in-a-barrel-of-wine/ «History’s strangest deaths – The Duke of Clarence drowned in a barrel of wine»], ''The Crown Chronicals''</ref>