Redigerer Edvard Beneš (avsnitt)

=== Politisk karriere i Tsjekkoslovakia ===
Etter krigens avslutning kunne Beneš vende hjem til et selvstendig Tsjekkoslovakia. Mellom [[1918]] og [[1935]] var han landets [[utenriksminister]]<ref name="Lundstrom" /> (den lengst sittende på posten i landets historie), og han var også medlem av parlamentet i periodene [[1920]]–[[1925]] og [[1929]]–[[1935]].{{tr}} Det var Edvard Beneš som representerte landet under forhandlingene om [[Versaillestraktaten]], og han var medlem av [[Folkeforbundet]]s styrende organ mellom [[1923]] og [[1928]], hvor han mellom [[1927]] og [[1928]] var organets president.<ref name="Lundstrom" /> Han ble kjent og respektert på den internasjonale politiske arenaen, og han var en innflytelsesrik rollefigur ved flere internasjonale konferanser, som ved Genovakonferansen i 1922, [[Locarnotraktaten]] i 1925, [[Youngplanen]] i 1930 og Lausannekonferansen i 1932. Beneš var mellom [[1921]] og [[1922]] var landets statsminister.<ref name=":0" />

Han var medlem av [[Tsjekkoslovakias nasjonale sosialistparti]] eller ''Československá strana národně socialistická'' (inntil 1926 kjent som Tsjekkoslovakias sosialistparti eller ''Československá strana socialistická''). Bortsett fra navnene hadde partiet ingen tilknytning til hverken [[sosialist]]ene eller det tyske [[NSDAP|Nazipartiet]], men var et senterparti som sto for [[demokrati]]sk [[nasjonalisme]] og [[progressivisme]]. Han var også en ivrig fortaler for et samlet Tsjekkoslovakia, da han ikke betraktet [[tsjekker]]e og [[slovaker]] som forskjellige [[etnisitet]]er.

Den [[14. desember]] [[1935]] ble Edvard Beneš valgt som landets andre president etter [[landsfader]]en [[Tomáš Garrigue Masaryk]].<ref name="Lundstrom" />  Som president beholdt han ledelsen av landets utenrikspolitikk.<ref name=":0" /> Den økende trusselen fra [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] i nord ble i løpet av de neste årene en av de mest dominerende sakene i Beneš' utenrikspolitikk, noe han prøvde å løse gjennom både militære og diplomatiske midler. Han hadde allerede i perioden 1921-1922 undertegnet en alliansepakt med [[Kongedømmet Romania|Romania]] og [[Kongeriket Jugoslavia|Jugoslavia]] imot [[Kongeriket Ungarn (1920-1944)|ungarsk]] ekspansjonisme (kjent som den [[lille ententen]]), en allianse med [[Frankrike]] den 25. januar 1924 og en allianse med [[Sovjetunionen]] i 1935. Militærbudsjettet forble en stor del av landets [[statsbudsjett]], noe som medførte at den tsjekkoslovakiske hæren var blant de mest moderne og veltrente i verden i [[mellomkrigstiden]].