Redigerer Edith av Wessex (avsnitt)

=== Senere liv og død ===
Ved Edvards død den 4. januar 1066 ble han etterfulgt av Ediths bror Harald Godwinson. I slaget ved Stamford Bridge den 25. september 1066, og det påfølgende slaget ved Hastings den 14. oktober 1066 mistet Edith fire av hennes gjenværende brødre; Tostig, Harold, Gyrth og Leofwine. Den gjenværende broren Wulfnoth, som hadde blitt gitt som politisk gissel til Edvard i 1051, ble kort tid etter fange av [[Vilhelm Erobreren]] og siden holdt i forvaring i Normandie. Ediths mor dro antagelig utenlands og til sine slektninger i Danmark etter 1066, og Edith var derfor det eneste medlemmet fra Godwinfamilien som overlevde [[Normannernes erobring av England|den normanniske erobringen av England]]. Sønnene til Harald flyktet til Irland. Vilhelm sendte folk til Winchester som krevde tributt fra henne, noe hun gjorde og fikk således beholde sin eiendommer. Hennes posisjon som den foregående dronning beskyttet henne og hun var den eneste blant den førnormanniske adelen som ikke ble utradert eller fikk dårligere under styret til Vilhelm.<ref> [http://www.englishmonarchs.co.uk/saxon_32.html «Edith of Wessex»], ''English Monarchs''</ref>

Edith fikk bestilt et verk som nærmest helgenerklærte hennes avdøde mann Edvard: ''[[Vita Ædwardi Regis]]'' (''Livet til kong Edvard''). Verket har gitt viktig informasjon om tiden før og under kong Edvards regjering. Det er i henhold til dette verket at Edvard fikk sitt tilnavn «Bekjenneren» ved at han trakk seg tilbake til en verden hvor bønn til Gud rådde og for å drive veldedighetsarbeid. Ettersom Edvard hadde vært en ivrig jeger og soldat kan man anta at hans påståtte fromhet var kun et inntrykk som det passet kirken og hans hustru å kultivere.

[[Bayeux-teppet]] har tradisjonelt blitt tillagt Vilhelm Erobreren og hans hustru som [[Matilda av Flandern|Mathilda]] som beskyttere og oppdragsgivere, eller biskop [[Odo av Bayeux]], Vilhelms halvbror. Kunsthistorikeren [[Carola Hicks]] har i 2006 kommet opp med hypotesen at derimot Edith av Wessex var beskytter og oppdragsgiver av teppet for å sikre seg en posisjon i det nye hoffet til kong Vilhelm. Denne interessante hypotesen er dog ikke blitt bevist eller har fått gjennomgående aksept.<ref>[http://www.bbc.co.uk/radio4/womanshour/04/2006_21_mon.shtml «New Contender for The Bayeux Tapestry?»], BBC 22. mai 2006</ref><ref> Hicks, Carola (2006): ''The Bayeux Tapestry: The Life of a Masterpiece'', Chatto & Windus, ISBN 0-7011-7463-3</ref>

Etter Edvards død leste Edith om livene til engelske helgener, og ga informasjon om den hellige [[Kenelm av Mercia]]<ref> [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/kenelm «Den hellige Kenelm av Mercia ( - 812 (821?))»], ''Katolsk.no''</ref> til hans hagiograf [[Goscelin av Saint-Bertin]].<ref> Stafford, Pauline (2009): «Edith, Edward's Wife and Queen», s. 125</ref>

Edith døde ved Winchester den 18. desember 1075.<ref name="ODNB"/> [[Matthew Paris]] har nedtegnet en tradisjon om at hennes død førte til opphør for en sykdom som hadde lenge vært plaget av.<ref name="Stafford_278-279"> Stafford (1997): Queen Emma and Queen Edith, s. 278–279.</ref> Hun ble gravlagt sammen med sin ektemann i [[Westminster Abbey]] og hennes begravelse ble arrangert av Vilhelm Erobreren.<ref name="Stafford_278-279"/> Den nordlige forfatteren av ''[[Den angelsaksiske krønike]]'', D-manuskriptet, har rapportert:

{{sitat|Fru Edith døde sju netter før juleaften i Winchester. Hun var kong Edvards hustru, og kongen hadde brakt henne til Westminster med stor ære og lagt henne nær kong Edvard, hennes herre.<ref name="Stafford_278-279"/>}}