Redigerer Edinburgh (avsnitt)

=== Tidligste historie ===
[[Fil:Arthurs seat edinburgh.jpg|thumb|right|Edinburgh, som viser høyden Arthur's Seat, et av de eldste kjente sedene med menneskelig bosetning i området.]]
Den tidligste kjente menneskelige bosetningen i området Edinburgh var ved [[Cramond]] hvor det er funnet bevis av en [[Mesolitikum|mesolittisk leir]] som er datert til rundt 8500 f.Kr.<ref>[https://web.archive.org/web/20131102050435/http://www.archaeologyuk.org/ba/ba60/news.shtml «Earliest evidence found of settlers in Scotland: hazelnuts and stone tools excavated near Edinburgh date to around 8500 BC»], ''British Archaeology''. Arkivert fra [http://www.archaeologyuk.org/ba/ba60/news.shtml originalen] den 2. november 2013</ref> Spor fra bosetninger fra senere bronsealder og jernalder har blitt avdekket på høydedrag som Castle Rock, Arthur's Seat, Craiglockhart Hill og Pentland Hills.<ref>Coghill, Hamish (2008): ''Lost Edinburgh''. Birlinn Ltd. s. 1–2. ISBN 978-1-84158-747-9.</ref>

Da [[Romerriket|romerne]] kom til [[Lothian]] ved slutten av 100-tallet e.Kr. kom de over en [[Britonere|britonisk]] stamme som de nedtegnet under navnet ''Votadini''.<ref>Ritchie, J.N.G. & A. (1972): [https://books.google.com/books?id=1z4rAQAACAAJ ''Edinburgh and South-East Scotland'']. Heinemann. s. 51. ISBN 978-0-435-32971-6. [https://web.archive.org/web/20160101001136/https://books.google.com/books?id=1z4rAQAACAAJ&dq Arkivert] fra originalen den 1. januar 2016.</ref> [[Votadiniene]] utviklet seg til kongeriket [[Gododdin]] i tidlig middelalder da Eidyn fungerte som et av rikets distrikter. I løpet av denne perioden er det antatt at Castle Rock var festningen Din Eidyn som ble kongerikets sentrum.<ref>Driscoll, Stephen; Yeoman, Peter A. (1997): ''Excavations within Edinburgh Castle in 1988–91''. Society of Antiquaries of Scotland monograph series. Vol. 12. Society of Antiquaries of Scotland. s. 227. ISBN 978-0-903-903127.</ref> Middelalderdiktet ''[[Y Gododdin]]'' beskriver en hær samlet fra hele den britoniske verden som samlet seg i Eidyn før deres skjebnesvangre angrep. Dette kan beskrive en historisk hendelse fra tiden rundt 600 e.Kr.<ref> Williams, Ifor (1972): ''The Beginnings of Welsh Poetry: Studies''. University of Wales Press. s. 47. ISBN 978-0-7083-0035-0.</ref><ref> Chadwick, Nora K. (1968): ''The British Heroic Age: the Welsh and the Men of the North''. University of Wales Press. s. 107. ISBN 978-0-7083-0465-5.</ref><ref> Dumville, David (1994) «The eastern terminus of the Antonine Wall: 12th or 13th century evidence». ''Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland''. '''124''': 293–298.</ref>

I 638 ble Gododdins festning beleiret av styrker som var lojale til kong [[Oswald av Northumbria]], og på omtrent samme tid gikk kontrollen over Lothian over til anglerne. Deres innflytelse fortsatte i de nest tre århundrene, fram til rundt 950 da under det skotske styret til [[Indulf av Skottland|Indulf]], sønn av [[Konstantin II av Skottland|Konstantin II]], ble «burh» (festning/borg) navngitt i ''[[Den piktiske krønike]]'' som ''oppidum Eden'',<ref>Watson, William (1926): ''The Celtic Place Names of Scotland''. s. 340. ISBN 978-1-906566-35-7.</ref> overgitt til skottene. Den ble fra da av hovedsakelig liggende under deres styre.<ref>Lynch, Michael (2001): ''The Oxford Companion to Scottish History''. Oxford University Press. s. 658. ISBN 978-0-19-923482-0.</ref>

Den kongelige [[burgh]] ble grunnlagt av kong [[David I av Skottland]] tidlig på 1100-tallet på land som tilhørte kronen, men datoen for dets [[charter]] er ukjent.<ref>Daiches, David (1978): [https://archive.org/details/edinburgh00davi ''Edinburgh'']. Hamish Hamilton. s. 15. ISBN 978-0-241-89878-9. </ref> Det første dokumenterte bevis av middelalderens burgh er et kongelig charter, ca 1124-1127, av kong David I som bevilget et landområde ''in burgo meo de Edenesburg'' til priorinnekloster [[Dunfermline Abbey|Dunfermline]].<ref>Barrow, Geoffrey (1999): ''The Charters of King David I: The Written Acts of David I King of Scots ..''. s. 63. ISBN 978-0851157313.</ref> Edinburgh var i stor grad på engelske hender fra 1291 til 1314 og fra 1333 til 1341 under [[den skotske uavhengighetskrig]]. Da engelskmennene invaderte Skottland i 1298 valgte kong [[Edvard I av England]] ikke å gå inn i den engelskkontrollerte byen Edinburgh, men passerte den med sin hær.<ref>Prestwich, Michael (1988): ''Edward I''. University of California Press. s. 479. ISBN 9780520062665.</ref>

Rundt 1365 beskrev den franske kronikøren [[Jean Froissart]] Edinburgh som hovedstaden i Skottland og [[Jakob III av Skottland]] (1451–1488) refererte til den som «den viktigste burgh i vårt kongerike».<ref>Dickinson, W. C. (1961): ''Scotland, From The Earliest Times To 1603''. Edinburgh: Thomas Nelson. s. 119.</ref> Til tross for ødeleggelsen som ble påført av et engelsk angrep i 1544 kom byen seg langsomt,<ref>Dickinson, W. C. (1961): ''Scotland, From The Earliest Times To 1603''. Edinburgh: Thomas Nelson. s. 236–238.</ref> og var senter for hendelsene under  [[Reformasjonen i Skottland|den skotske reformasjonen]]<ref>Donaldson, Gordon (1960): [https://books.google.com/books?id=9gg9AAAAIAAJ ''The Scottish Reformation'']. Cambridge University Press. s. 53. ISBN 978-0-521-08675-2.</ref> og 1600-tallets krig med [[covenanters]].<ref> [https://web.archive.org/web/20130513123235/http://www.covenanter.org.uk/Greyfriars/ «Scottish Covenanter Memorials Association»], ''Covenanter.org''. Arkivert fra [http://www.covenanter.org.uk/Greyfriars/ originalen] den 13. mai 2013. </ref> I 1582 ble Edinburghs byråd gitt et kongelig charter av kong [[Jakob I av England|Jakob VI av Skottland]] som ga tillatelse for etableringen av et universitetet;<ref>[http://ourhistory.is.ed.ac.uk/index.php/Charter_by_King_James_VI,_14_April_1582 «Charter by King James VI, 14 April 1582»], ''University of Edinburgh - Our History''. </ref> grunnlagt som Tounis College (dvs Town's College), en institusjon som utviklet seg til [[University of Edinburgh|Universitetet i Edinburgh]], og som bidro til den sentrale intellektuelle rollen som Edinburgh fikk i de påfølgende århundrene.<ref>Grant, Alexander (1884): ''The Story of the University of Edinburgh during Its First Three Hundred Years''. London: Longmans, Green.</ref>