Redigerer Eberhard Kinzel (avsnitt)

=== Annen verdenskrig ===
Den  10. november 1938 ble han leder for ''[[Fremde Heere Ost]]'' (FHO) inntil han våren 1942 ble erstattet av [[Reinhard Gehlen]].<ref>Höhne & Zolling 1972, s. 10.</ref> FHO utarbeidet blant annet situasjonskart vedrørende [[Sovjetunionen]], [[Polen]], [[Skandinavia]] og [[Balkan]], og samlet inn opplysninger om potensielle motstandere.

Den 1. mai 1942 ble han satt i [[Führerreserve]], men var så fra 23. mai til 11. november 1942 generalstabssjef for [[XXIX. Armeekorps]], som på den tiden kjempet i Sør-Russland. Deretter ble han på nytt satt i Førerreserven, og den 1. januar 1943 ble han forfremmet til [[generalmajor]]. 

Fra sent januar 1943 til juli 1944 var han stabssjef for [[armégruppe nord]], fra 1. september 1943 som [[generalløytnant]].

I september 1944 ble han kommandør for 570. (senere omgjort til 337.) ''Volksgrenadier-Division''. Deretter ble han i mars 1945 generalstabssjef for [[Heeresgruppe Weichsel]] og kort etter forfremmet til general (tysk: General der Infanterie). 

Den 22. april 1945 ble han utnevnt til generalstabssjef for ''Operationsstab Nord'' av [[Karl Dönitz]]. Han inngikk i den delegasjon forhandlet med feltmarskalk [[Bernard Montgomery]] i [[Wendisch Evern]] på [[Lüneburger Heide]] og så under generaladmiral [[Hans-Georg von Friedeburg]] den 4. mai 1945 undertegnet den tyske kapitulasjonen i det nordvestre Tyskland, Nederland og Danmark.

Ved den tyske generalkapitulasjon tre dager etter kom han i britisk krigsfangenskap. Da regjeringen Dönitz ble arrestert den 23. mai, begikk han samme dag selvmord, sammen med sin kjæreste Erika von Aschoff.<ref>More 2013, s. 181.</ref>