Redigerer Dyrehodestolpene i Osebergfunnet (avsnitt)

===Opprinnelig betydning===
Hensikten med de skulpturelle stokkene er ukjent.<ref name="fem flotte"/> Stolpene har ingen åpenbar praktisk funksjon, men er neppe heller bare kunstverk uten symbolsk eller religiøs betydning. Gravgodset og dyra som ble [[ofring|ofra]] skulle sannsynligvis følge de døde kvinnene til [[Dødsriket]] og dekke de materielle behova deres i etterlivet.<ref name="Det lange badet">[https://www.khm.uio.no/forskning/samlingene/gjenstandskalender/2016/det-lange-badet.html Kulturhistorisk museum om konserveringa av de siste seks gjenstandene fra Oseberg etter 50 år nedsenket i vann (publisert 2016, oppdatert 2018)]</ref> Figurer og mønstre på gjenstandene kan derfor sees på som både pynt for [[estetikk|skjønnhetens]] egen skyld og bildeframstillinger av motiver henta fra vikingenes forestillingsverden.

====Plassering i gravhaugen====
Da «Løvehodet» og «Hundehodet» ble funnet i gravkammeret ombord i Osebergskipet, var de forbundet med et tau. Det gikk som en tømme gjennom gapet på den ene figuren og hadde en slags rangle og en krok av jern festa til seg. Tilsvarende rangler og kroker har blitt funnet i forbindelse med rideutstyr og kan være en forløper for [[dombjeller]], kanskje med magisk kraft til å skremme bort onde makter.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Osebergfunnet | forlag = Universitetets Oldsaksamling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021507635 | side = 11}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Petersen, Jan | utgivelsesår = 1951 | tittel = Vikingetidens redskaper | forlag = Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112403007 | side = 56}}</ref> Stolpene var også utstyr med treskaft som stakk ut bak nederst på halsene, vel en halv meter lange (se fotografiet fra utgravinga).<ref name="Osebergfundet 1 42"/> Skafta er trolig festeanordninger eller håndtak til å bære stokkene med. Også i motsatt ende av gravkammeret lå to stolper med tilsvarende skaft og rangle i jern, mens «Den akademiske dyrehodestolpen» lå foran masta i forskipet.<ref name="urn.nb.no"/>

====Tolkninger av hoder og dekor====
Allerede i [[folkevandringstida]] ble [[Monster|udyr]] et vanlig motiv i den [[germanere|germanske]] kunsten,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gunnes, Erik (1924-1999) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Religioner på marsj: 500-1000 | isbn = 8203223591 | isbn = 8203224121 | isbn = 8203224571 | isbn = 8203223273 | isbn = 8203224083 | isbn = 8203224539 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120904054 | side = 254}}</ref> og dyrehodestolpene kan minne om [[drage]]r og [[sjøorm]]er. Hodene er likevel ofte blitt tolka som hunder,<ref name="Oseberghaugen"/> men også som løver og kattedyr, framstilt i et overdrevent dekorativt og stilistisk formspråk. Skulpturene kan også forestille [[Liste over dyr i norrøn mytologi|dyr]] fra [[norrøn mytologi]]<!--, for eksempel [[Frøya]]s katter-->, men det er uklart hvilke det i så fall skulle være.

De merkelige gripedyra i relieffene kan synes å gjenta eller avspeile rovdyret som er framstilt i hodet.<ref name="vimeo"/> Disse gåtefulle figurene har kropper og lemmer som slynger seg i langtrukne buer, griper og biter seg sjøl, og rammene i dekoren, i innfløkte linjer og former,<ref>[http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=431097 Jørgen Jensen: ''Gribedyr og ormeslyng'' i ''Danmarks Oldtid'', 2. utgave 2006 (henta 19. januar 2019)]</ref> omtrent som [[valknute]]r og [[labyrint]]er. Dette har sannsynligvis gitt stokkene ytterligere kraft og betydning som magiske [[kult]]gjenstander.<ref name="vimeo"/> For øvrig består osebergstilens sammenfletta ornamentikk bare av dyrefigurer og abstrakte former og framstiller aldri planter eller bladverk.<ref name="arven">[https://www.youtube.com/watch?v=Gi4YZhnH8sk Video fra Vestfold Fylkeskommune 2013 om Osebergfunnet fra Tønsberg]</ref>

====Bruk av stolpene====
De korte skafta som er festa til dyrehalsene nederst, tyder på at det er flyttbare skulpturer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Danbolt, Gunnar (1940-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Billedspor: kunst- og kulturhistorie | isbn = 8275220645 | utgivelsessted = Vollen | forlag = Tell | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005078 | side = 109}}</ref> De kan ha vært brukt i ritualer og seremonier, kanskje sammen med [[osebergvogna|den staselige eikevogna]] i funnet. Stolpene kan ha blitt båret i opptog eller stått oppstilt, for eksempel festa i en vegg eller til et møbel, som utsmykning eller [[statussymbol]] ved et [[høysete]].<ref name="fem flotte"/><ref name="arven"/> Seremoniene kan ha vært begravelser<ref>[https://www.tb.no/tonsberg/kultur/kultur/cannabis-og-hakekors-her-er-oseberg-funnene-du-neppe-visste-om/s/2-2.516-1.8301393 Tønsbergs Blad 2014: ''Cannabis og hakekors – her er Oseberg-funnene du neppe visste om'']</ref> og andre riter der dyreskikkelsene har vært symbolske vokterfigurer for overgangene eller portene mellom vikingenes ulike verdner<!-- og dødsriker-->.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Danbolt, Gunnar (1940-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Billedspor: kunst- og kulturhistorie | isbn = 8275220645 | utgivelsessted = Vollen | forlag = Tell | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005078 | side = 104}}</ref> De ornamentale stokkene kan ha blitt tillagt en magisk-religiøs kraft eller bare vært maktsymboler for å markere den sosiale eller religiøse lederposisjonen til de ukjente kvinnene i gravhaugen.

Dyrehodestolper er ikke kjent fra direkte omtale i [[sagalitteraturen]].<ref name="vimeo"/>
{|
|{{Flere bilder
| justering    = venstre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1= Cf34567 403 C55000 100 Dyrehodestolpe Oseberg Akademikeren profil. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde1= 140
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Cf34567 401 C55000 100 Dyrehodestolpe Oseberg Akademikeren forfra. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde2= 110
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Cf34567 400 C55000 100 Dyrehodestolpe Oseberg Akademikeren. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde3= 110
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= Cf34567 405 C55000 100 Dyrehodestolpe Oseberg Akademikeren bakfra. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde4= 110
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst = «Den [[akademisk]]e dyrehodestolpen». Høyde 52 cm.<ref>[http://denstoredanske.dk/Geografi_og_historie/Arkæologi/Arkæologi%2c_vikingetiden/Osebergfundet ''Den Store Danske'' om «Osebergfundet»]</ref> Kunstneren som skar stolpen, blir kalt «akademikeren» fordi han fulgte en klar, tradisjonell [[stilart|stil]]. Treskjæreren  lagde en rein og stram komposisjon til forskjell fra de andre som er mer overfylte og barokke. Nederst sees en del av skaftet som fortsatte bakover.{{byline|Kirsten Helgeland, [[Kulturhistorisk museum]] (beskårne versjoner av lisensfrie bilder)}} <ref name="Oseberg_Akad"/><ref name="dreyer"/><ref name="unimus Akademikeren"/>

| justering_undertekst = left 
}}
{{Flere bilder
| justering    = venstre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1= Cf34567 417 C55000 172 Dyrehodestolpe Oseberg Løvehodet profil. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde1= 140
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Cf34567 420 C55000 172 Dyrehodestolpe Oseberg Løvehodet forfra. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde2= 110
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Cf34567 419 C55000 172 Dyrehodestolpe Oseberg Løvehodet. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg 
| bredde3= 110
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= Cf34567 421 C55000 172 Dyrehodestolpe Oseberg Løvehodet bakfra. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde4= 110
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst = «Løvehodet» («Det forkjølede løvehode») {{byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum (beskårne versjoner av lisensfrie bilder)}}<ref name="Oseberg_Løve"/><ref name="unimus Løve"/>

| justering_undertekst = left 
}}
{{Flere bilder
| justering    = venstre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1= Cf34567 469 C55000 173 Dyrehodestolpe Oseberg Det karolingiske hode (hundehodet) profil. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde1= 110
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Cf34567 467 C55000 173 Dyrehodestolpe Oseberg Det karolingiske hode (hundehodet) forfra. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde2= 110
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Cf34567 466 C55000 173 Dyrehodestolpe Oseberg Det karolingiske hode (hundehodet). Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde3= 110
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= Cf34567 471 C55000 173 Dyrehodestolpe Oseberg Det karolingiske hode (hundehodet) bakfra. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde4= 110
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst = «Den [[karolingisk]]e dyrehodestolpen» («Hundehodet»). Detaljene i utskjæringene har blitt viska ut etter feilbehandling med alun.<ref name="Det lange badet"/>{{byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum (beskårne versjoner av lisensfrie bilder)}}<ref name="Oseberg_Hund"/><ref name="unimus Karolingiske"/>
| justering_undertekst = left 
}}
{{Flere bilder
| justering    = venstre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1= Cf34567 443 C55000 123 Dyrehodestolpe Oseberg Barokkhodet profil. Kulturhistorisk museum, UiO, Oslo, Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde1= 140
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Cf34567 441 C55000 123 Dyrehodestolpe Oseberg Barokkhodet forfra.Kulturhistorisk museum, UiO, Oslo, Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde2= 110
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Cf34567 440 C55000 123 Dyrehodestolpe Oseberg Barokkhodet. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde3= 110
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= Cf34567 445 C55000 123 Dyrehodestolpe Oseberg Barokkhodet forfra.Kulturhistorisk museum, UiO, Oslo, Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg
| bredde4= 110
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst = «Den [[barokk]]e dyrehodestolpen». Treskjæreren har arbeida i tre relieffplan over hverandre og satt inn sølvnagler i treskurden.  Relieffplanene kan ha vært fargelagt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Danbolt, Gunnar (1940-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Billedspor: kunst- og kulturhistorie | isbn = 8275220645 | utgivelsessted = Vollen | forlag = Tell | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005078 | side = 106 }}</ref>{{byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk museum (beskårne versjoner av lisensfrie bilder)}} <ref name="Oseberg_Barokk"/><ref name="unimus barokk"/><ref name="Vikingenes vakre verden">[https://www.norgeshistorie.no/vikingtid/kommunikasjon-og-kunnskap/0809-vikingenes-vakre-verden.html Unn Pedersen og Jon Vidar Sigurdsson: ''Vikingenes vakre verden'' (publisert 2015, endra 2018)]</ref>

| justering_undertekst = left 
}}
|}