Redigerer Dublin (avsnitt)

=== Middelalderen ===
[[File:Dublin - Father Mathew Bridge - 110508 182542.jpg|thumb|Dublin-broen, offisielt Father Mathew Bridge]]
[[Fil:The Dubhlinn Gardens Dublin Castle 01.JPG|thumb|[[Dublin Castle]], med dets tårn fra 1200-tallet, var det befestede setet til den britiske myndigheten i Irland fram til 1922.]]
I 841 etablerte nordboerne en befestet base i Dublin.<ref>Roesdahl, Else (2016): ''The Vikings'', 3. utg., Penguin Books. ISBN 978-0-141-98476-6; s. 234</ref> De bygde en vinterbase som irlenderne kalte ''longphort'' (flertall ''longphuirt'') (befestet område for skipene), slik de også gjorde andre steder i Irland.<ref>Connolly S.J. (1998): ''The Oxford Companion to Irish History''. Oxford University Press; s. 580</ref> Byen vokste til et betydelig kommersielt senter under Olav Godfridsson (irsk: ''Amlaíb mac Gofraidh'') på midten til slutten av 900-tallet<ref>Winroth, Anders (2016): ''The Age of the Vikings''. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-16929-3; s. 54</ref> og til tross for en rekke angrep fra de innfødte irene, forble den stort sett under norrøn kontroll fram til den normanniske invasjonen av Irland som ble satt i gang fra [[Wales]] i 1169.<ref name="Davies"> Davies, Norman (1999): ''The Isles: A History''. London: Macmillan. ISBN 978-0-333-76370-4; s. 1222</ref><ref> [https://www.dublincity.ie/sites/default/files/2020-11/dublin-city-parks-strategy-2019-2022-part-1.pdf Viking and Norman Dublin] (PDF). Dublin City Parks Strategy 2019 - 2022. ''Dublin City Council''</ref> Det var først etter [[Muirchertach Mac Lochlainn]]s død tidlig i [[1166]] at [[Ruaidrí Ua Conchobair]], kongen av [[Connacht]], fortsatte til Dublin og ble innsatt som konge av Irland uten motstand.

En del av byens tidlige økonomiske vekst var handel med slaver.<ref name="Dickson"/> Slavehandelen hadde eksistert et par århundrer før nordboerne kom ved at irske pirater herjet landområdene rundt [[Irskesjøen]], og eksempelvis kom Irlands senere helgen [[Patrick av Irland|Patrick]] først til Irland som slave på 400-tallet.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/patrick «Den hellige Patrick av Irland (~389-461)»], ''Katolsk.no''</ref> De norrøne vikingene overtok den eksisterende slavehandelen i Irland og Dublin nådde sitt høydepunkt på 900- og 1000-tallet.<ref>Holm, Poul (1989): «The Slave Trade of Dublin, Ninth To Twelfth Centuries», ''Peritia''. Journal of the Medieval Academy of Ireland; s. x.</ref> Slaver kom fra fanger fra angrep og kidnappinger, som tok menn, kvinner og barn, noe som ga inntekter og økonomisk vekst. Ofrene kom blant annet fra Irland selv, men også fra [[Wales]], [[England]], [[Normandie]] og videre.<ref name="Dickson"/> De norrøne brakte Irland inn i sitt omfattende system for internasjonal handel, i tillegg til å popularisere en sølvbasert økonomi med lokal handel. De var norrøne nordboere i Irland som innførte en pengebasert økonomi med den første myntpregingen i 997. En av kongene av Dublin, [[Sigtrygg Silkeskjegg]], preget egne mynter.<ref>[https://www.visitdublin.com/guides/dublin-viking-history «A Viking journey through Dublin»], ''Visit Dublin''</ref>

Kongen av [[Leinster]], [[Diarmait Mac Murchada]], etter at han ble sendt i eksil av [[Ruaidrí Ua Conchobair|Ruaidhrí]], fikk hjelp av den anglo-normanniske [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke]] (kalt «Strongbow»), til å erobre Dublin. Etter Mac Murroughs død erklærte Strongbow seg som konge av Leinster etter å ha fått kontroll over byen. Som svar på Strongbows vellykkede invasjon, bekreftet kong [[Henrik II av England]] sin fullstendige herredømme ved å sette i gang en større invasjon i [[1171]] og utropte seg til Lord av Irland.<ref name="Brief">[https://www.dublin.info/history/ A Brief History of Dublin, Ireland], ''Dublin.info''</ref> På denne tiden ble grevskapet for byen Dublin (''county of the City of Dublin'') etablert sammen med visse friheter ved siden av selve byen. Dette fortsatte fram til 1840 da baroniet Dublin City ble skilt ut fra baroniet Dublin. Siden 2001 har begge baroniene blitt endret til byen Dublin (''City of Dublin'').

[[Dublin Castle]], anlagt som en [[festning]], senere ombygd til et [[slott]], som ble sentrum for anglo-normannisk makt i Irland. Den ble opprettet i 1204 som et stort defensivt arbeid etter ordre fra kong [[Johan av England]].<ref> [https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Fitzhenry,_Meiler Fitzhenry, Meiler], ''Dictionary of National Biography''. London: Smith, Elder & Co. 1885–1900.</ref> Etter utnevnelsen av den første borgermester (''Lord Mayor'') av Dublin i 1229, utvidet og vokste byen seg og hadde en befolkning på rundt 8000 ved slutten av 1200-tallet. Dublin blomstret som et handelssenter, til tross for et forsøk fra kong [[Robert I av Skottland|Robert Bruce av Skottland]] og hans bror [[Edward Bruce]] på å erobre byen i 1317.<ref name="Brief"/> Den forble en relativt liten middelalderby med forsvarsmurer på 1300-tallet og var under konstant trussel fra de omkringliggende innfødte irske klanene. I 1348 tok [[svartedauden]], en dødelig pest som hadde herjet Europa, tak i Dublin og drepte tusenvis i løpet av det følgende tiåret.<ref>Igoe, Brian (2009): ''The Story of Ireland'', CreateSpace, s. 49.</ref><ref>Byrne, Joseph Patrick (2004): [https://books.google.no/books?id=yw3HmjRvVQMC&pg=PA58&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Black Death''], Greenwood Publishing, ISBN 0-313-32492-1; s. 58.</ref>

Dublin var hjertet av området kjent som [[The Pale]], en smal stripe av engelsk bosetning langs østkysten, under kontroll av den engelske kronen. Den engelske erobringen av Irland under [[huset Tudor]] på 1500-tallet skapte en ny æra for Dublin, med byen som fikk en fornyet framtreden som sentrum for administrativt styre i et Irland hvor engelsk kontroll og bosetting hadde blitt langt mer omfattende. Fast bestemt på å gjøre Dublin til en [[Protestantisme|protestantisk]] by, etablerte dronning [[Elizabeth I av England]] lærestedet [[Trinity College]] i [[1592]] som et utelukkende protestantisk universitet og beordret at de [[Den katolske kirke|katolske]] katedralene St. Patrick's og [[Christ Church Cathedral (Dublin)|Christ Church]] skulle konverteres til den protestantiske kirken. Det eldste kartet over byen Dublin stammer fra 1610, og var gjort av den engelske [[Kartografi|kartografen]] [[John Speed]].<ref>Maxwell (1997), s. 56-57.</ref>

Byen hadde en befolkning på 21 000 i 1640 før en ny pest i årene 1649–1651 utslettet nesten halvparten av innbyggerne. Imidlertid blomstret byen igjen like etter som et resultat av [[ull]]- og linhandelen med England, og nådde en befolkning på over 50 000 i 1700.<ref>Kilfeather, Siobhán Marie (2005): [https://books.google.no/books?id=gI8MYY6ASdcC&pg=PA34&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Dublin: A Cultural History''], Oxford University Press US. ISBN 0-19-518201-4; s. 34–35</ref> I 1698 sysselsatte produksjonen av ull opptil 12 000 mennesker.<ref> Maxwell (1997), s. 252.</ref>