Redigerer Dresden (avsnitt)

== Historie ==
Opprinnelsen til det som seinere skulle bli Dresden var en vestslavisk landsby som ble erobret av Henrik I på 900-tallet. På 1200-tallet lot markgreven av [[Meissen]] bygge en borg ved fiskerlandsbyen beskrevet som Drezdzany ved Elbe, og 1206 nevnes området som Dresdene. Byen og den befestede markedsplassen nedenfor borgen vokste raskt, og Dresden endret karakter fra fiskerlandsby til kjøpstad. På 1200-tallet bygges Frauenkirche og den første faste broen over Elbe.
[[Fil:Canaletto - Dresden seen from the Right Bank of the Elbe, beneath the Augusts Bridge - Google Art Project.jpg|thumb|right|300px|Canalettos maleri av Augustusbrücke (1748)]]
Da kurfyrsten [[Fredrik den saktmodige]] døde 1464, og Sachsen 1485 ble delt mellom hans sønner Albert og Ernst, valgte den ''Albertinske grenen'' å flytte sin residens til Dresden, som først nå fikk en politisk rolle i historien. Ætten Wettin mistet for noen generasjoner kurfyrstetittelen, og først med Moritz av Sachsen blir Dresden 1547 residensstad i kurfyrstedømmet Sachsen.

1632 døde halve befolkningen i pesten, og 1685 ble Altdresden ødelagt av brann, bare 23 av 357 hus klarte seg, og disse nevnes som Neustadt 1732. Tross dette øket befolkningen fra 3&nbsp;745 år 1396 til 21&nbsp;298 år 1699.
Med kurfyrsten [[Friedrich August I av Sachsen]] («den sterke»), som også var konge av Polen, får Dresden sin storhetstid. Hans rike var på denne tiden det nest største i Europa, og Dresden var hovedstad i denne saksisk-polske unionen. Bybebyggelsen vokste enda mere, og August den sterke gjorde Dresden til en strålende barokkby ved hjelp av Europas største arkitekter. Man begynte å sammenligne Dresden med Wien, og byen ble kalt ''Elbflorenz'' (Firenze ved Elben). Dresden ble også en viktig kulturby, og berømte kunstnere som [[Canaletto]] (1720–1780), Kuhl (1850–1915) og [[I.C. Dahl]] (1788–1857) har portrettert byen.

Etterhvert kom Sachsens nabo i nord, [[Preussen]], til å utvikles til en ekspansiv krigerstat, og 1745 ble Sachsen beseiret av Preussen i slaget ved Kesseldorf. Sachsen måtte betale en million thaler i løsen, men ble snart angrepet på nytt, og syvårskrigen 1756-1763 fikk katastrofale følger, hvor byen ble sterkt skadet av prøyssiske og østerrikske styrker.
[[Fil:Dresden Theaterplatz Hofkirche Schloss 1900.jpg|thumb|right|300px|Dresden Theaterplatz og Slottskirken (ca. 1900)]]
Fra 1768 ble Sachsen regjert av kurfurst [[Fredrik August II av Sachsen|Firedrich August II]], som lot seg krone til konge av Sachsen, et nytt kongerike som kom til å inngå i [[Rhinforbundet]], med Dresden som hovedstad 1806. Mellom 1809 og 1829 ble byens befestninger ødelagt på ordre fra [[Napoleon]], og Dresden ble en åpen by. Etter Frankrikes nederlag 1813 tapte Sachsen det meste av sin betydning. På grunn av troheten mot Napoleon ble kurfyrsten fengslet i Berlin. Han måtte avstå tre femtedeler av sitt rike til Preussen under Wienerkongressen 1815, og [[Sachsen]]s politiske rolle i Tyskland var snart historie.

På 1800-tallet blomstret kultur og industri, og 1839 ble den første tyske toglinjen åpnet mellom Dresden og Leipzig. Samtidig med sin voksende industri (blant annet sigarettindustri), bevarte byen sin profil som et tysk kultursentrum. I 1850 hadde Dresden 100&nbsp;000 innbyggere, 1875 var folkemengden fordoblet, 1905 over en halv million. Efter den tyske riksgrunnleggelsen 1871 gjennomgikk Dresden omfattende utbyggelser: [[Semperoperaen]] ble bygget 1878, [[Albertinum]] 1887, politihovedkvarteret 1899, brua [[Blaues Wunder]] 1893, kunstakademiet 1895, hovedbanegården 1898, parlamentsbygningen 1906, og det nye rådhuset 1910.

13. november 1918 avgikk den siste kongen av Sachsen, [[Fredrik August III av Sachsen|Friedrich August III]], og Dresden ble hovedstad i fristaten Sachsen. Denne friheten kom til å bestå i femten år, frem til alle tyske stater ble fratatt sin autonomi av den nasjonalsosialistiske regjeringen.

=== Bombingen av Dresden ===
[[Fil:Fotothek df ps 0000010 Blick vom Rathausturm.jpg|thumb|Resultatet av bombingen, sett fra Rådhustårnet mot syd.]] 
{{Utdypende|Bombingen av Dresden}}
På slutten av [[andre verdenskrig]] gjennomgikk Dresden den største katastrofen i sin historie, en hendelse som ennå i dag vekker sterke følelser og er svært omstridt: Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet ca. 2&nbsp;500 britiske og amerikanske bombefly byen med 650&nbsp;000 sprengbomber og 200&nbsp;000 brannbomber. Angrepene kom puljevis. 244 britiske [[Avro Lancaster|Lancastere]] begynte det første angrepet klokken 22.15. Brannbombene startet straks en [[ildstorm]]. Klokken 01.30 kom den andre puljen. Denne var dobbelt så stor som den første. I dagene etter, 14. og 15. februar, ble byen bombet i ytterligere to omganger av 521 amerikanske [[Boeing B-17 Flying Fortress]] bombefly. De allierte flyene møtte ingen motstand over Dresden fordi byen manglet antiluftskyts.

Tidlige anslag over hvor mange som døde under bombingen lå på over 200 000 mennesker, men den statlig oppnevnte historikerkommisjonen som etterforsket bombingen av Dresden i årene 2005-10 setter tallet på ofre til rundt 25 000.<ref>http://www.dresden.de/media/pdf/presseamt/Erklaerung_Historikerkommission.pdf</ref>

Som forsøk på å forsvare det allierte bombeangrepet, har det blitt hevdet at Dresdens industri under krigen var blitt omgjort til krigsindustri. Dessuten at Dresden var et trafikknutepunkt som ville vært viktig for tysk troppeforflyttning til [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]]. Jernbaneanleggene var da også et av hovedmålene for operasjonen hvilket påvirket dødstallene fordi området inneholdt mengder med flyktninger fra [[Schlesien]]. Spørsmålet om hvorfor de allierte ikke bombet byen tidligere i krigen hvis det var så at det bare var fordi den hadde militærstrategisk betydning, forblir ubesvart. I ettertid har de britiske handlingene blitt forklart{{Av hvem}} med å «statuere et eksempel» for den røde árme om hva de vest-alliertes luftstyrker var istand til, akkurat som den de amerikanske atombombene i Japan. Dette siden de vest-allierte allerede begynte å forberede seg på [[den kalde krigen]].

[[Fil:Frauenkirche silhouette.jpg|thumb|Dresden 2007]]
Bombingen utslettet et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen, deriblant 14&nbsp;000 hjem, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger.

Allerede i 1945 ble arbeidet med å rense ruinene påbegynt, og 1946 ble planene for den første gjenoppbygningen presentert. Mange av de historiske bygningene er blitt restaurert. Våren 2004 sto Frauenkirche ferdig. En engelsk bomberpilot som hadde deltatt under angrepet, hadde sammen med sin sønn laget det nye korset på toppen av kuppelen. Byen er vennskapsby med engelske [[Coventry]], som ble rammet av tysk bombing under krigen, om enn i mye mindre omfang.